Å BLI FRATATT SIN VILJE

DIN VILJE ER I MIN BUKSELOMME

Dette er for mange et kjent uttrykk fra barneårene.

Hva gjør det med er barn når vi blir fratatt viljen?

Forleden dag kom denne setningen opp i en IOPT-behandling og gjennopplevelsen av barnets følelse var dyp krenkelse, å bli ydmyket og være fanget.
Hun opplevde faren som overlegen, autoritær og nedlatende og lærte svært tidlig å alltid peile seg inn på fars ønsker og bli et barn som behager far og hans behov for et prakteksemplar av et barn som han stolt kan vise til sin egen mor.

Bak denne historien ligger det et nedarvet psykotraume som føres videre i generasjoner, såkalt epigenetikk.

På Sørlandet har vi i lange tider emigrert til Amerika når ting er blitt utfordrende i gamlelandet. Det har hovedsakelig vært fattigdom som har vært utdriveren, men det var også en god fluktmulighet for dem som trengte å flykte fra livet sitt.

Mange bærer på historier om svik fra de emigrantene man trodde var omkommet og som siden ble observert i beste velgående over dammen.

Bestemoren til min klient bar på en slik historie.
Hun ble forlatt av sin far, sørget og trodde han var død inntil budskapet om en observert, høyst levende far i USA nådde den norske småbyen.
Skammen blandet seg inn i sorgen og som kjent er skam den følelsen vi helst vil skjule.
Med høyt hevet hode og tilgjort stolthet hevet den lille forlatte familien seg over småbysnakk og skam og utviklet en utsøkt og tillært fornemhet.

I IOPT sies det at den perfekte fasaden skjuler løgner og i denne familien ble fasaden deres overlevelse. Bak det blankpussede ytre lå tapstraume, svik og skam.

Den lille forlatte jenten vokste til en vakker kvinne, giftet seg og ble mor til en gutt, som ble formet i hennes kropp og følelser i ni lange måneder, direkte i kontakt med morens undertrykte men absolutt eksisterende vonde følelser.
Han ble daglig finpusset til en perfekt liten utgave av en veloppdragen gutt som mor stolt kunne pryde sin fasade med. Han ble det ytre tegnet på hennes vellykkethet som godt gift mor.

Den lille gutten blir en dag far…
-og historien gjentar seg.

Han frastjeler den lille hennes vilje, krenker, ydmyker og former henne til en redd liten viljeløs «pleaser» som ikke har annet valg enn å behage far før hun som voksen vandrer ut i den store verden og behager helt til kroppen kollapser og sier stopp.

Selv da, fra en utmattet, ekstremt sliten og syk kropp er det en indre driv som vil behage, i et lite, gammelt og desperat håp om å bli likt, anerkjent og sett!

Etter denne bevisstgjøringen av sammenhenger mellom ubevisste handlinger skjer det en endring i henne, en omprogrammering av den feilprogrammeringen som kom inn i familiesystemet for så lenge siden.
Gjennom denne omprogrammeringen kan hun fri seg selv og sine etterkommere fra de nedarvede traumer som ubevisst har styrt familien på fjerde generasjon.

Med beste ønsker for denne vakre, modige kvinnen som har valgt å dele sin opplevelse og for alle hennes etterkommere. 💙