REBELLEN OG VILJEN

HVORDAN FINNER EN REBELL SIN VEI?

Forleden skrev jeg en artikkel basert på en klienthistorie med tittelen:

«Din vilje er i min bukselomme».

Denne taleformen kommer stadig opp som et utsagn i samtaler og må ha vært en kjent taleform for mange.
I den historien ble barnet en redd «pleaser» og et offer.

Hva skjer så med de mer rebelske barna når de voksne prøver å kneble deres vilje?

MIN VILJE!
Barnet som nekter å la seg knekke kan fort lære å leve et dobbeltliv, hvor den rebelske delen som ikke lar seg overstyre lever ut alt det forbudte bak en mur av utallige løgner.
Samvittigheten, stresset og frykten gnager og for å dempe egen smerte og selvforakt kan barnet kompensere for sin skjulte adferd ved å bli usedvanlig tjenestevillig og føyelig på andre områder.

DUALITETEN
Barnet utvikler et mønster hvor det går fra den ene ekstreme ytterligheten til den andre.
Dette mønsteret preger voksenlivet og kan gi forskjellige utslag slik som i følgende historie.

Etter år med selvransakelse og diverse terapi-former forteller en mann hvordan hans liv utartet seg i dette mønsteret.
Han oppdaget hvordan han i nære forhold hadde en grenseløs trang til å tilrettelegge for den andres velbehag og ble ganske selvutslettende i sin streben etter å selv å bli ivaretatt.

Det var som et spill, jeg viser deg hva jeg behøver gjennom alle mine gode intensjoner og handlinger slik at du kan gi meg det jeg behøver.
Motspilleren var komfortabel uvitende og uimottagelig for disse uuttalte spilleregler og halvdøset i en nyvunnet lykkerus av oppvartninger.
Utslitt og såret kryper mannen inn i offerrollen og lider seg småklagende og anklagende gjennom de selvpålagte pliktene. Forholdet blir surt og lite tilfredsstillende og han søker ut til andre før han bryter ut av den slitsomme relasjonen, anklagende og helt uten å være i stand til å formidle egne behov som ikke ble møtt.

Mønsteret gjentar seg år etter år og i forhold etter forhold, han går fullt inn, sliter seg ut og blir skuffet over manglende respons. I flere år søkte han å få dekket sine behov ved gjentagende sidesprang. Han rettferdiggjorde utroskap på grunnlag av sin egeninnsats i forholdet. Når han følte seg urettferdig behandlet i jobbsituasjon rettferdiggjorde han små underslag som kompensasjon for egen arbeidsinnsats. Han var fanget i mønsteret.

BEVISSTGJØRING
I dag konkluderer han med at den ekstreme dominansen som begge foreldre utøvde og til dels utøver den dag i dag, forårsaket en form for personlighetsforstyrrelse i ham.
Han var avhengig av sine foreldre som barn og kunne ikke bryte ut av relasjonen. Det opplevdes til tider som et fengsel og for å overleve og kjenne på et minimum av selvbestemmelse måtte han flykte, inn i det forbudte og løgnen.
Dette gjenspeilet seg senere i par- og arbeidsforhold.
Han har vekslet mellom å være offer som er tvunget til å over-yte og forbli i utilstrekkelige relasjoner og selvgod overgriper(dominant) som tar seg til rette, er utro som partner og ansatt.

EGEN TRAUMEBIOGRAFI
Når han i dag er bevisst sin egen traume-biografi og sitt handlingsmønster er han også i stand til å bryte dette mønsteret og oppleve økt balanse i seg selv og i sine relasjoner. Fysiske spenninger avtar og han har en friskere kropp og lettere sinn.

INTENSJONEN BAK GJENFORTELLINGENE

Alle artikler som deles her er basert på sanne historier. De er iblandet fiksjon og personer er byttet ut, kjønn blir endret, navn og steder er oppdiktet. Jeg kommer i kontakt med mange mennesker i inn og utland og da livshistorier er det som opptar meg mest blir jeg ofte invitert til å lytte til disse. Noen ganger blir jeg bedt om å gjengi og da blir de til historier her. Ønsket er å formidle ord som resonnerer og berører gjenkjennelse i eget liv samt gi håp om egen mulighet for endring.

– Med de beste intensjoner for deg og oss alle.
Zenoba