KOLLEKTIVE TRAUMER

• og hvordan de påvirker deg

Traume….  dette begrepet som i dag blir brukt og misbrukt i dagligtale og som kanskje har mistet sin opprinnelige betydning. 

Ordet «traume» kommer fra gresk og betyr sår eller skade. Et traume er altså ikke selve hendelsen som har skjedd, men den skaden hendelsen har ført til når såret ikke er blitt leget. Det er normalt å ha sterke reaksjoner etter overveldende hendelser.

Et kollektivt traume forbindes gjerne med krig, store ulykker eller hendelser og naturkatastrofer.

De mer subtile hendelsene, som emosjonelle traumer, defineres som en eller flere overveldende hendelser som vi ikke får mulighet til å bearbeide. Som har etterlatt sår i oss.

Når flere i et samfunn er utsatt for dette, blir det et felles, kollektivt traume. Det aktiverer stressreaksjoner, kamp, flykt og frys, som ikke skrues av og som styrer vår adferd, våre oppfatninger og muligheter i livet. Og i samfunnet. 

Husker du tv serien Twin Peaks? Jeg så kun en episode fordi den vekket så mye ubehag i meg. Jeg hørte nettopp at byen jeg bor i blir omtalt som Twin Peaks.

Hva ligger i vårt kollektive felt som får utenforstående til å konkludere med slike sammenligninger?

I Agder ligger vi på landstoppen for uføretrygdede med muskel og skjelettplager.

Smerter, som i mine observasjoner, ofte kommer fra vedvarende stress-responser som ubevisst sitter i kroppen. 

Om du fremdeles henger med og leser, dukker det muligens hendelser opp som kan sitte i din kropp? Uutholdelig ubehag og overveldende opplevelser som aldri ble anerkjent. Kanskje ikke nevnt. Eller bagatellisert. Avvist. 

Det ruller opp saker både i og utenfor media og nå. Hendelser som har krenket og påvirket stress-faktorer for de utsatte. Jeg tror det er et skifte på gang. At det skjulte må opp og frem i lyset. Anerkjennes for hva det var. Er. Har blitt. 

ENDRING

Slik kan vi hver for oss og i fellesskap heles. Som individ og som samfunn. 

Gå fra stress-respons til å virkelig å leve. 

Modig, frimodig, fritt og sant. 

Ghandi sa:

«Du må være endingen du ønsker å se i verden». Det begynner med oss selv.

ER DU USIKKER PÅ HVA STRESS-RESPONS ER? Her en en liten oppsummering 

I KAMP-REAKSJON står vi ofte på barrierene og kjempe intenst for alle saker vi kan engasjere oss i. Den minste ting, som for andre er en ubetydelig bagatell, kan bli en kampsak, fordi nervesystemet vårt er innstilt på å kjempe, argumentere  og vinne.

I FLUKT har vi behov for å rømme fra noe som blir for ubehagelig. Flytte fokus over på noe annet som distraherer oss fra ubehaget.

Her har vi mange muligheter. 

Vi kan ruse oss, ha overdreven fokus på jobbing, inntjening, trening, sex, religion mmm… 

Det er overdrivelsen, forsering og manglende grenser som kan tyde på en flukt-respons. 

FRYS-RESPONS kommet gjerne når kamp og flukt ikke har vært mulig. Vi gir opp, nummer oss ut.

Da oppstår ofte depresjon, manglende gjennomføringsevne, fokus på hindringer, oppgitthet, offer-følelse og apati. 

Er du interessert i å arrangere et seminar om kroppens stress-reaksjoner og hvordan de påvirker oss som individ og samfunn, finner du info på min hjemmeside.