HVEM ER DU MENT Å VÆRE? 

Føler du at du har mistet kontakten med den du en gang var? 

Kanskje livet har dratt deg i mange retninger, og du er usikker på hvem du er blitt? 

Eller har du, i forsøket på å tilpasse deg endringer, drevet bort fra deg selv, drømmene og verdiene som skulle veiledet deg? 

Hva om det å føle seg fortapt egentlig er det klareste tegnet på at det er tid for å finne vei til en dypere forståelse av oss selv, en sterkere forbindelse til vår indre visdom og en sann erkjennelse av hvem vi virkelig er?

Er det tid for å stoppe litt opp og finne en annen vei, inn til deg? 

Lignende innlegg

  • DEN VIKTIGE BERØRINGEN

    Berøring er helt essensielt for oss mennesker. Det kalles vårt første og siste språk og har dypt helende effekt på vår helhetlige helse. Jeg har behandlet sterkt demente og opplevd hvordan jeg gjennom berøring kan nå inn og oppnå en ekte tilstedeværende kontakt. For en tid tilbake satt jeg med en døende kvinne i koma….

  • FRYKT, LYDIGHET OG MOT

    TANKER OM FRYKT, LYDIGHET OG MOT Forleden var jeg på Kilden teater, på en forestilling om historien bak Roseslottet, en fantastisk minnespark i Holmenkollen.  Det som festet seg i meg var dette: «DIKTATUR TRENGER FRYKT OG LYDIGHET, DEMOKRATI TRENGER MOT.» Jeg har over tid reflektert over hva som får oss til å handle på tross…

  • Vi er lys

    VI ER LYS For meg er sjelen, livspusten vår, selve LYSET. Det som viser oss vei i livet. Derfor er jeg er så usedvanlig opptatt av alt himmellys, alle sprekker hvor lyset kommer gjennom. Lyset gir gjenklang i meg selv og minner meg på å dyrke mitt eget lys. Når det blir mørkt i naturen…

  • F E S T B R E M S E N

    F E S T B R E M S E N Jeg elsker når gatene glitrer med lys. Grønne juletrær i nakne gater. Duften av gran, naturens egen vinter-parfyme. Folketomme gater fylles med mennesker. Vi løfter blikket. Ser opp. Mot lysene. Møter hverandres blikk. Smiler. Hilser. Det er magisk! Julens magi. Ventetiden har fokus på…

  • Nesten ikke til stede

    NESTEN IKKE TIL STEDE For mange år siden drev jeg en musikk-kafé hvor Jan Eggum likte å holde intimkonserter. En av tekstene hans, «nesten ikke til stede i sitt eget liv, litt våken her og der, et lite øre til hver…..» berørte meg så sterkt at jeg ble nødt til å ta noen alvorlige valg…