Å elske alle versjoner av oss selv er en vei til heling.
Ikke bare den sterke, kloke og harmoniske delen – men også den redde, sinte, sårbare, usikre og skamfulle. Alle disse sidene har en gang forsøkt å beskytte oss. De har gjort så godt de kunne med det de visste og det de hadde tilgang til.
Når vi avviser deler av oss selv, skaper vi indre motstand. Når vi møter dem med undring og vennlighet, skjer det noe annet. Kroppen kan mykne. Pusten blir friere. Det som var fastlåst, kan begynne å bevege seg.
Å heles handler ikke om å bli en ny person.
Det handler om å romme den vi allerede er – i hele vårt mangfold.
Kjærlighet til oss selv er ikke selvopptatthet. Det er en stille aksept av at alt vi har vært. Når vi møter oss selv med empati og holder rundt alle våre indre versjoner med varme – også den skamfulle – skaper vi trygghet i oss selv.
I den tryggheten kan vi ikke bare åpne for mer kjærlighet til oss selv, men også i våre relasjoner og i livet
