Hva vil det si å vandre den smale vei?
Etter et par uker på den kontrastfylte øya, mellom det autentiske, urørte og det artifisielle, hurtigvoksende og kortsiktige, gjør jeg meg alltid noen tanker.
Tanker om veier, valg og bærekraft.
Jeg søker til de smale, rolige sideveier. Smugene som tar meg på oppdagelsesferd i det skjulte. Bort fra allfarvei, kjedebutikker, grelle reklameskilt og horden.
Der finner jeg perler.
De verneverdige husene med vakre utsmykninger. Kunstnere og håndverkere fordypet i kreativ prosess.
Skeive, nedtråkkede trapper til små nisjebutikker, med skatter som aldri når kjedebutikkene.
Produkter som kan spores, med signatur, personlig historie og lang levetid.
Cafeer med sjel, hvor de lekreste retter trylles frem med kjærlighet, stolhet og høy næringsverdi. Hvor vinen serveres i munnblåste krystallglass fra bruktbutikken på hjørnet og kaffekoppene har slitte gullkanter.
Hvor de gamle hviler på en pinnestol i skyggen mens de minste barnebarna sover siesta.
Levd liv. Nye liv. Sammenfiltres av felles historie.
Her finner jeg samtalene. Om livet.
Hva som er viktigst.
Konklusjonen er den samme. Vi må finne kjernen. I oss selv.
Det er der du finner det.
Det du leter etter.
I deg.
I behandling reiser vi i tid.
Observerer veien frem til nå. Så søker vi den smale veien, den som ingen andre har gått opp for deg.
Stilner stemmene utenfra slik at du kan høre din egen hvisking. Demper inntrykkene utenfra slik at du kan se.
Din vei.
