BAKENFOR SKAM
- en historie fra virkeligheten, gjengitt for å gi håp.
Skam….denne følelsen som siver inn i hver celle i kroppen. Som en usynlig gift og bryter ned alt av verdi.
Skam, nedarvet i generasjoner.
Skam, over egen uheldige unnfangelse.
Skam, i møte med blikket til en forelder.
Skam, over egne behov og følelser.
Skam, for å ikke få det til.
Skam, over å være for flink.
Skam, over å være til.
Skam, i kroppen.
Skam, i sjelslivet.
Påført skam.
Selvpåført skam.
S K A M ….
Skammen satt som en dolk i ryggen.
Smerten våknet meg om natta.
Utmattet meg om dagen.
Krummet ryggen i et forsøk på beskyttelse.
Vistes på MR.
Fikk et navn, en diagnose.
Blå resept på piller.
Det riktige ordet ble aldri nevn.
Skam.
Det gikk ikke over.
Kunne ikke medisineres bort.
Så jeg satte meg ned.
Med skammen.
Lyttet, lenge. I uutholdelig smerte.
S E L V F O R A K T.
Så skjedde det.
At noe beveget seg bakenfor. Dypere. Innenfor.
Noe varmere. Mykere. Snillere.
Jeg så meg selv. Med et åpent blikk.
Gjennom medfølelse. Forståelse. Kjærlighet.
Så sammenhengen. Fra opplevelse til adferd.
Så gjennom et kjærlig blikk.
Og kjente skammen sive ut.
Det er en stund siden jeg har kjent den nå, den vonde skammen. Innimellom kommer et lite stikk. En etterdønning.
En påminnelse om å møte med kjærlighet.
Bak skammen fant jeg den.
Kjærligheten. Til meg. Til deg. Til livet.
Til oss.
