DEN UFORKLARLIGE ADFERDEN
Har du kjent på den?
Undringen over følelser og mønster du ikke forstår?
Det som ikke vil endre seg?
Kan det være epigenitikken som er blitt aktivert?
Forskning viser at vi kan arve følelser og adferd fra flere generasjoner tilbake i tid.
Det er fra naturens side et smart trekk men det virker ikke alltid til sin hensikt.
EKSEMPEL
En dag ble en ni år gammel gutt forlatt av den voksne som hadde ansvar for å passe på ham.
Det var kun i en overgang på en halvtime inntil foreldrene kom hjem.
I utganspunktet burde ikke dette være en overveldende opplevelse, om den voksne hadde gjort det riktige, forklart og avklart dette med barnet.
Det ble ikke gjort.
Barnets egen opplevelse av å være totalt forlatt ble aktivert.
I tillegg bar barnet på en nedarvet opplevelse fra far som ble bortplassert og forlatt av sine foreldre som niåring.
Når denne delen av DNA-et i tillegg ble aktivert ble opplevelsen en overveldende forlatthetsfølelse.
Hendelsen førte til et emosjonelt traume og utviklingen av sterk seperasjons-angst, mistillit, nedstemthet og psykosomatiske smerter.
I dag, flere år senere, har barnet, som nå er en voksen mann, utfordringer med tilknytning.
Det fine med denne såre historien er at det over år har pågått en gradvis deaktivering av epigenitikken.
Han kan lettere skille mellom egenopplevde og nedarvede hendelser og blir ikke så lett styrt av ubevisste følelser og handlingsmønster.
