K J Æ R L I G H E T !
Jeg lengter. Har lengter hele livet.
Drømt. Åh, som jeg har drømt!
Lett. Høy og lavt. På kryss og tvers i verden.
Eksponert meg forbi alle grenser. Bydd på meg selv lang inn i skam og selvforakt.
Lekt. Til tider lystig. Andre ganger forsert og påtatt velvillig.
Underkastet meg andre. Min ide om hva som må til.
Undertrykt. Åh, som jeg har undertrykt meg selv.
Latt meg undertrykke.
Kjærligheten har blitt introdusert i livet mitt slik. Tidlig har barnet lært at kjærlighet undertrykker.
Kjærlighet gir makt!
Kjærlighet må jobbes for. Den er som balsam for en sår sjel når den kommer. Den kommer i små drypp. Akkurat nok til at håpet gir styrke til underkastelse til neste kjærlige dråpe drypper. Mens jeg selv øser og ødsler min kjærlighet ut.
Programmert fra starten av, dypt inn i nervesystemet, tankesett, handlingsmønster og
EGENVERDI.
Min sannhet, mitt livsløp.
Jeg kjenner på sorg og skam når jeg snakker om det. Sorgen over at kjærligheten, den rene, vakre kjærligheten, er blitt så besudlet.
At sannheten om min verdi er blitt så forvrengt.
At store deler av livet har jeg vært fanget av en sannhet som ikke er sann.
Jeg ser tydeligere nå. Hvorfor det ble slik. Nye sannheter får plass. Integreres dypt inn i essensen av min eksistens.
Jeg et blitt verdig.
Kjærlighet.
Fra meg selv og andre.
Forsiktig åpner jeg opp.
Titter inn bak stengslene.
Det er i grunnen ganske fint her inne.
I SELVET mitt. I det urørte. Rene. Vakre.
Kjærlighetsfullt.
Trygt.
Her vil jeg være. I min kjærlighet. Handle og tenke herfra, fra sannheten. Kjærligheten.
Jeg er verdig!
I kraft av å være meg selv.
Her kan jeg la meg elske.
For hvem jeg er.
- «Tanker rundt kjærlighet basert på manges erfaringer.»
