INTEGRERING
Jeg var ikke klar over hvor splittet jeg var før jeg begynte i behandling.
Da så jeg tydelig hvordan jeg har delt meg selv opp i fragmenter.
Jeg opplevde meg selv som en koordinator som var travelt opptatt av å passe på og kontrollere hvilket fragment som kunne passe inn i settingen jeg var i.
Men ALDRI kunne alle deler av meg samles.
Ikke i offentligheten. Ikke med andre.
Etter behandling gikk jeg for meg selv.
Samlet delene mine.
Ble hel.
Fullstendig.
For en liten stund.
Inntil jeg igjen måtte ut, i fellesskapet.
Jeg ble bevisst på hvor innarbeidet dette mønsteret var og hvor det kom fra.
Som ganske liten forstod jeg at det ikke var rom for hele meg. Jeg har minner fra et rådvilt barn, alene i skogen, som desperat måtte finne en vei inn igjen.
I fellesskapet. Tilknytningen. Til sin flokk.
Så lærte jeg å gjemme bort de delene som ikke passet inn. Dissosiere, fragmentere.
Og slik passerte årene, mange år, livet.
Det er med dyp sorg jeg skriver den siste setningen.
Sorg over alt ulevd liv! Men jeg kjenner også takknemlighet, glede og håp.
Takknemlig over den endringen som daglig finner sted.
Glede, åh, for en glede å kunne heles tilbake til livet. Jeg omfavner håpet om å gjenopprette min fullkomne tilstand!
- Erfaring delt av klient.
«Verbet å integrere betyr å fullføre, gjøre fullstendig eller å gjenopprette en fullkommen tilstand.»
Kilde: Norsk leksikon, Dag Østerberge 1977.
ZdRosentouch.com
