SYKDOM SOM TERAPI?
Oppmerksomheten følger smertene som forflytter seg i kroppen. Det er mest intenst der jeg har hatt skader.
Minnene strømmer på. Fra den gang jeg slo knærne kraftig som barn til smertefulle inngrep og følelsesmessige minner som fremdeles ligger i kroppen.
Smertene inviterer til en reise i tid og i lett feberdøs gjenopplever jeg hendelse etter hendelse.
Jeg har tid og stillhet til å gå dypere nå.
Bakenfor den rasjonell forståelsen og alle bortforklaringer.
Jeg samler løse tråder fra livet.
Gjennom dyp bevissthet vever jeg sammen noen hull.
Etter noen dager står jeg opp.
Helere.
Mer innsiktsfull.
Friere.
Takknemlig!
