FØRSTE HØSTDAG
Morgenluften er crispy. Tøflene er kommer frem og kjelleren fylles forhåpentligvis snart med nok ved for vinteren.
Høst…
Tid for å høste.
Så noe nytt.
Gå inn i modningstiden.
Fremdeles varmer sola.
Badetemperaturen er på sitt beste og sommerfølelsen sitter i kroppen.
Sammen med takknemlighet.
Over det vakre rundt meg.
Blomstrende lyng mot blått hav.
Innbydende sjø.
Frisk luft.
Gleden over å suse avsted på sykkel.
Varmen fra en lun ullgenser.
Duften av nybakt brød.
Nykvernet kaffe.
Latteren i skolegården.
Smilet til min sønn.
Den gode samtalen.
De myke blikkene.
Nikkene.
Tilhørighet.
Takknemlighet i en verden som oppleves for trang. Hvor fokus er på bekymring. Frykt for inflasjonen som graver dypt i lommeboken og forstyrrer fremtidsplaner.
Jeg velger å skifte fokus.
Se det gode. Det vakre.
Dyrke gleden. Over det nære.
Over lyngen.
Vannet som omsluttet kroppen idet jeg stuper uti salt sjø.
Menneskemøtene.
Det som ikke påvirkes av frykt for økonomi og en vaklende verden.
Ordene til Mahatma Gandhi blir stadig tydeligere:
«Bli den endringen du ønsker å se i verden»
Det begynner med meg. Alltid.
Mitt fokus.
Hvor støtt står jeg i meg selv?
Hva bringer jeg inn i fellesskapet?
Gjennom kontinuerlig bevisstgjøring opplever jeg en økende indre ro. Selv i kaoset rundt oss.
I usikkerhet. I bekymringer.
Jeg må stadig sjekke ankerfestet.
Det kan storme.
Ankeret løsner.
Da må jeg finne nytt feste.
Kjenne at jeg er forankret. I meg selv.
Det er nok mye av intensjonen ved behandling.
Å finne indre ro.
Å leve bedre i egen kropp.
Stå støtt i seg selv.
I relasjoner.
I samfunnet.
I livet.
Alt godt!
