CELLEMINNE
Livet setter spor og de første opplevelsene i livet kan programmeres som ubevisste sannheter.
Dette er et diagram fra en 7 år gammelt jente. Den første opplevelsen hun kommer tilbake til er når hun ble skamklippet hos en frisør. Moren var tilstede men opptatt av å lese ukeblad.
Barnet så hvordan de lange lokkene, som bare skulle stusses, falt til bakken. Med gråten i halsen søkte hun desperat morens blikk uten å lykkes.
Når barnet stod gråtende, kortklippet som en gutt foran moren, så hun endelig opp. Forferdet over resultatet.
Barnet ble deretter kalt med et guttenavn og ble ertet over lang tid.
Opplevelsen kan virke uskyldig. Men sensasjonen av å ikke være beskyttet av mor satte seg i barnet og som en programmering som har gjentatt seg gjennom livet.
Mor er ikke tilgjengelig og kan ikke beskytte. Denne «sannheten» tar hun med seg inn i sine relasjoner, også som voksen.
«Jeg blir ikke beskyttet.»
En sannhet som sier at hun er overlatt til seg selv. Hun blir usedvanlig selvstendig og har vanskelig for å knytte seg i nære, trygge relasjoner.
Ved å gå tilbake i egen historie ser hun at hun var ganske ubeskyttet i flere situasjoner som barn og ungdom.
For å heles og omprogrammeres behøver vi å møte den følelsesmessige sensasjonen av opplevelser.
Det er ikke alltid vi har tilgang på bevisste minner og det er ikke helt nødvendig for å heles.
Heling skjer gjennom å forløse den stagnerte energien i oss. De fastlåste sannhetene som ikke er sanne lenger.
Alt godt fra meg til deg!
Zenoba
