DEN NYE MEG
Latterkrampe! Fullstendig latterkrampe som ikke ville stoppe.
Slik var min siste opplevelse på benken.
Jeg har opplevd det før, i behandling.
Den latteren som er helt umulig å holde tilbake, som bare triller ut.
Og forløser.
Jeg lå på benken. Avventende.
Kjente på den kjente dualiteten mellom nåtid og fortid, gamle reaksjonsmønster i møte med dette øyeblikket. Tillot meg selv å være i, vente. Uviss på hva som ville dukke opp.
Så skjedde det. Noe løsnet.
Og jeg kunne ikke slutte å le.
Jeg visste at fra det øyeblikket var jeg ikke den samme. Jeg hadde trått inn i noe nytt.
For hver gang vi får en dypere innsikt og avdekker et nytt lag, skjer det en endring i oss. Stor eller liten, men allikevel en endring.
Vi er ikke den samme etterpå.
Kanskje du synes det høres skummelt ut med denne typen behandling?
Er redd for hva du vil føle.
Hva om det er latter?
Lettelse?
Undertrykt glede som venter under gamle lag av støvete programeringer.
Alt godt.
Zenoba
