EN ETTERTANKE

 

Relasjoner har vært et ekstra sårt tema under mange behandlinger før jul.
Hva slags relasjoner ønsker vi?
Hvilke relasjoner er vi «født inn i»?
Hvilke relasjoner sitter vi fast i?
Hvilke relasjoner velger vi?
Når får vi påfyll og hvem føler vi oss tomme sammen med?

I år har jeg valgt å reise bort i julen og har fått mulighet til å savne de gode familie og venne-relasjoner og hyggelige juletradisjoner.
Samtidig har jeg valgt bort de mindre givende og mer krevende sådanne for en stund.

På min reise har jeg besøkt en kjær venninne og kjent på gjensidig glede over vår felles tilstedeværelse, jeg har opplevd noen overraskende hjertemøter, har tilbragt tid med mennesker i overfladiskhet som jeg nå velger å distansere meg mer til og jeg har kjent på gleden over mer tid og ny nærhet til min sønn.

Ettersom jeg blir mer bevisst og faktisk forstår at jeg har valgmuligheter, kjenner jeg enorm takknemlighet over de gode relasjoner hvor jeg finner glede og næring.

Hvilke relasjoner dyrker du og hvem ønsker du å være nær i ditt liv?

DE PÅLAGTE FØLELSENE

DE PÅLAGTE FØLELSENE

Da jeg for noen år tilbake begynte mitt studie i Rosenmetoden la jeg merke til lærernes uttrykkelige og gjentatte vektlegging av at vi, som behandlere, ikke vet hva som rører seg i personen vi behandler, vi vet ikke hvilke følelser, inntrykk og opplevelser livet har gitt, hvordan det kjennes å leve i kroppen og være tilstede i livet.

Det er det bare vedkommende selv som vet!

Som behandler kan vi ha en sterk intuisjon og fornemmelse og til og med tro av vi vet, men vi vet ikke.
Vi kan veilede gjennom generell kropps-lesing (body maps) hvor ofte en spesiell følelse reflekteres i en kroppsdel, men vi vet ikke.

Det er den individuelle og emosjonelle erfaring som preger hver enkel kropp og bare du vet hvordan det er å være deg!

Under behandling bruker vi ord, vi spør kanskje om hvordan det føles i kroppen, hvordan livet har vært, hva den harde klumpen i magen kjennes ut som, trykket i brystet, den korte pusten, hvordan ville det være å kjenne på en følelse, slippe pusten fri, slippe en muskelspenning osv, vi lar vedkommende selv definere sin følelse, kropp og opplevelse.
For mange er dette uvant og de vet faktisk ikke hvordan de føler fordi de aldri har fått muligheten til å kjenne på og eie sine egne følelser.

Noen ganger kan det å føle være for smertefullt så følelsene blir «skrudd av» bak et fysisk forsvar som kan være muskelspenninger, manglende muskel-tonus, nedsatt kroppslig følsomhet, dårlig sirkulasjon, begrenset bevegelighet, smerter og redusert pust.

Gjennom livet blir vi ofte fortalt hva som er passende og upassende følelser i forskjellige situasjoner. Noen følelser er så upassende at de må undertrykkes, andre så edle at de må fremelskes i enhver situasjon.

Vi blir pålagt følelser!

Slik lærer vi å skjule ekte følelser og smiler kanskje for å skjule smerte, ler for å skjule skam, strammer kjevene for å skjule sinne, bruker sinne for å skjule sårbarhet, bruker seksualitet som følelsesmessig utrykk, bruker religion for å undertrykke seksualitet osv osv. Dette gjenspeiles i kroppen.

Det er tungt for en kropp å opprettholde fysisk og emosjonelt forsvar!

Gjennom rosenmetodens respektfulle berøring, terapeutens oppmerksomme lytting og anerkjennelse av dine opplevelser, kan du gjennom kroppens minne, bli mer bevisst på hva som er pålagte eller ekte følelser.
Gjennom bevisstgjøring kan du gi slipp på det pålagte, gi rom for det ekte og lære å eie dine sanne følelser.

Da oppstår en større balanse og mulighet for økt kroppslig, emosjonell, mental og sjelelig frihet!

error

Del gjerne!