Leste du historien om Clara og hennes stressfulle utfordringer i relasjoner?
I siste behandling fikk hun en dypere innsikt som hun gjerne vil dele.
Det er jo slik det er, at vi ofte må gå dypere for å komme til «roten av ondet».
Clara forteller:
«Som tidligere nevnt er det som et uendelig krav som står og spinner inni meg.
Jeg må, jeg må, jeg må….
Det er der hele tiden, men trigges mest når jeg går inn i en relasjon. Da tar det helt av. Jeg sliter med søvnen, får konsentrasjonsvansker og spenningshodepine.
I siste behandling gikk jeg dypt, kanskje helt til begynnelsen av livet. Jeg kunne kjenne hvordan noe inni meg ble aktivert.
Hvordan det begynte å spinne.
Det kjentes som jeg ble dradd inn i noe uforståelig, kaotisk og ekstremt stressende.
Det dukket opp bilder av min mor som ung.
Jeg fikk en fornemmelse av underdanighet, urettferdighet og undertrykt sinne.
Et underlig bilde av min far på en trone dukket opp. Jeg forstod hva det ville vise meg.
Mor hadde gitt ham tronen.
Livet mitt har vært preget av frykt.
Frykten for å skuffe far lå som en klam, tung hånd på ryggen.
Jeg kjenner kvelningsfornemmelser og hvordan kroppen snurper seg sammen.
Kan en kropp det? Snurpe seg?
Det kjennes slik ut.
Plutselig ser jeg den!
Min mors frykt.
Det står så tydelig for meg.
Jeg ser det nå.
Hvordan hun projiserte frykten på oss barna.
Jeg kjenner den igjen.
Hvordan jeg blir liten. Usikker. Tjenende. Underdanig. Redd. Vil lure meg unna.
Det er slik jeg blir.
I relasjon til menn.
Programmert av mor.
Til hennes adferd,
Jeg går tilbake.
Til begynnelsen av livet.
Omprogrammerer gjennom bevisstgjøring.
Det tar litt tid.
Å løsrive seg fra det gamle.
Jeg øver.
Litt hver dag.
Det stilner mer inni meg. Søvnen er dypere, varer lengre.
Jeg er tryggere. Friere.
Mindre mor.
MER MEG.
