NÅR KROPPEN HUSKER DET DU HAR GLEMT
- en klienthistorie
Jeg har få minner fra barndom og tidlig ungdomstid. Innimellom får jeg et Flash. Det meste er borte. Fra mitt bevisste minne.
Andre husker. Bedre enn meg. For meg.
Barndomsvenninner som ikke kan glemme.
Innimellom forteller de historier.
Om meg. Mitt liv.
Og jeg lytter. Som til en tilfeldig historie. Kald. Uberørt. Undrende.
Så skjer det. Noe i kroppen. Et ubehag. Som om rommet er for lite for meg.
Har lyst til å stikke. Komme meg unna.
Jeg stakk. Flyttet hjemmefra tidlig. Rømte bygda. Minnene mine er fra tiden etterpå. Etter at jeg flyttet.
Det samme gjentar seg i behandling. Kroppen reagerer. Uten minner. Igjen og igjen.
Jeg forstår det har vært kjipt. For meg.
Over tid ser jeg sammenhenger. Den røde tråden i historien min. Fra grytidlig barndom til i dag.
Smertene i kroppen.
Pustebesvær.
Slitenheten.
Mønstrene.
Kreftene jeg bruker i kampen. For å undertrykke minner.
Kroppen husker. Det jeg vil glemme.
KROPPSTERAPI
Kroppsterapi. Den respektfulle berøringen. Lyttende værende. Til kroppens språk. Hender som forsiktig inviterer meg inn.
I min historie.
Ord som åpner vei. Støtter. Anerkjenner.
En person som holder rommet. Meg.
Trygt.
Slik har jeg sakte men sikkert viklet meg ut. Av mørket. Fortrengelse. Kampen.
Jeg husker ikke så mye. Men mer. Det viktige. Som har holdt meg fanget i fortid.
Kroppen er mykere. Pusten lettere.
Jeg er ikke lenger redd for hva som ligger der. I min historie.
For det er bare det det er.
Historie.
Opplevd.
Gjennomlevd.
Overlevd.
Minner om noe som er forbi.
Jeg er blitt mer fri.
NB: Historier deles kun på oppfordring fra klienter som selv har et ønske om å dele sin historie.
Alt godt!
Zenoba
