VI ER LYS
For meg er sjelen, livspusten vår, selve LYSET.
Det som viser oss vei i livet.
Derfor er jeg er så usedvanlig opptatt av alt himmellys, alle sprekker hvor lyset kommer gjennom. Lyset gir gjenklang i meg selv og minner meg på å dyrke mitt eget lys.
Når det blir mørkt i naturen vet vi at det er midlertidig, lyset kommer alltid tilbake.
Det er ikke alltid slik når det mørkner inni oss, det hender mørket tar oss.
I går ble det for mørkt for en av oss 💔.
Det gjør noe med meg når mørket vinner, det gir meg en følelse av kollektivt tap.
Jeg rystes hver gang og ekstra når det er en av mine eller en av mine har mistet en av sine fordi de ikke finner vei i det menneskelige mørket.
Vi har alle et mørke i oss og når det ikke balanseres med lyset kan vi kjenne eget mørke lokke.
Har du det slik?
Da vil jeg be deg søke hjelp hos andre slik at du orker å holde ut til du igjen finner en sprekk hvor lyset kan komme inn.
