FRA TENKING TIL BEVISST VÆRENDE.
- tanker rundt kroppsbehandling
En psykiater uttalte en gang «når du kan snakke om hendelsen uten å gråte er den bearbeidet.»
I vesten har vi stort fokus på kognitiv terapi. Å snakke om det. Snakke ut. Helt til vi kan snakke uten å gråte. Leve uten å tenke på det.
Det er viktig.
Men…
Er det alltid nok?
Jeg har sett mange «stein-ansikt» snakke om de grusomste hendelser, helt uten mimikk.
Uten antydning til følelser.
Er det fordi hendelser er bearbeidet?
Kroppen sier ofte noe annet.
Erfaring viser, gang på gang, at de hendelser vi tror er bearbeidet ofte sitter igjen i kroppen.
Gjennom sanse-systemet vårt sendes det kontinuerlig signaler til hjernen.
Sansene oppfatter lukt, lyder, ord, berøring, stemninger, smak etc. Det oppstår en sensasjon. En følelse.
Signalene sendes til hjernen.
Til nervesystemet.
Deretter kommer det gjerne en reaksjon.
FØR tanken.
Denne mekanismen skjer lynraskt. Vi er som oftest ikke bevisst før vi handler eller tenker.
I kroppsbehandling inviterer vi denne underbevisste delen frem. Den som oppstår i sansene våre. Som ofte ligger i kroppsminnet.
Vi møter det underbevisste med oppriktig nysgjerrighet. Respekt. Anerkjennelse.
For hvordan det opplevdes da.
For hva det har gjort med oss til nå.
Gjennom kroppens minne åpnes muligheten for å nå dypere. Bak tanken. Inn i sensasjonen.
For så å komme ut.
Friere. Helere. Tryggere. Mer bevisst.
