F E S T B R E M S E N
Jeg elsker når gatene glitrer med lys. Grønne juletrær i nakne gater. Duften av gran, naturens egen vinter-parfyme.
Folketomme gater fylles med mennesker. Vi løfter blikket. Ser opp. Mot lysene. Møter hverandres blikk. Smiler. Hilser.
Det er magisk!
Julens magi.
Ventetiden har fokus på hygge. Det bakes, smakes, pyntes og hygges.
Kalenderen fylles med fest.
For noen.
Så var det deg da.
Som står på sidelinjen av den kollektive festen.
Du som kjenner ubehaget vokse for hvert tente lys.
Julen er for mange tid for savn. Savn av og sorg over de vi har mistet. Smertefulle brudd. Ensomhet. Amputerte familier. Forsert familieidyll. Delt omsorg for barn. Nye familiekonstalasjoner. Økonomiske utfordringer. Følelse av mislykkethet.
Så derfor ønsker jeg å bremse festen litt, for deg.
Med et håp om at det kan være mulig for deg å endre fokus og se lysene. Glede deg over granens duft.
Et blikk som møter ditt i forbifarten.
Kjenne pepperkakens varmende virkning.
De små, konkrete gledene.
Uten forventninger. Uten krav.
Fra gammelt av feiret vi Jol.
Vintersolverv.
Det liker jeg.
Solen snur. Dagene blir lysere og det skjer helt av seg selv, uavhengig av oss mennesker.
En dag våkner du opp og solen har snudd.
Magi!
Julemagi.
Julen kommer.
Og går.
Etterfulgt av lysere dager.
Alt godt til deg som gleder eller gruer deg.
Zenoba
