En historie av Carl Jung.
Det var en gang en mann som hadde fire sønner som han ville lære å ikke dømme så fort.
Dermed sendte han hver av sønnene, langt bort for å se på et pæretre.
Den første sønnen reiste om vinteren, den andre om våren, den tredje om sommeren og den yngste reiste om høsten.
Når alle fire sønnene hadde reist for å se på treet og kommet tilbake igjen, samlet faren dem og ba om at de skulle beskrive det de hadde sett.
Den første sønnen nevnte at pæretreet var grusomt, bøyd og vridd.
Den andre mente at nei, treet var fullt av grønne skudd og løfter for fremtiden.
Tredje sønnen var ikke enig, han sa at det sto i full blomstring, var utrolig vakkert med en søt duft og at treet var det det mest håpefulle han noen gang hadde sett.
Den yngste og siste av sønnene var uenig med brødrene sine, han mente at treet var tungt av moden frukt, fullt av liv og tilfredsstillelse.
Da forklarer faren at alle fire har rett, fordi hver av dem kun har sett treet på en årstid av treets fire sykluser. Derfor burde de ikke dømme et tre eller en person utfra kun en periode i livet fordi essensen i tilfredshet, glede og kjærlighet som kommer med livet kun kan bedømmes til slutt, når alle årstider har passert.
Om du dømmer kun etter vinter, har du mistet vårens løfter, sommerens skjønnhet og høstens tilfredshet.
…
MORAL: Ikke tillat at smerten fra en årstid forhindrer skjønnheten fra de andre årstider.
Ikke døm livet kun etter en vanskelig årstid, men hold deg rolig og avventende gjennom utfordringer og vanskelige tider….
Bedre tider kommer nok i fremtiden…..
