MED SJELEN I EN SVEVENDE BALLONG

• en historie om dissosiasjon og heling

I mange år levde jeg i intens frykt. Lå våken natt etter natt og lyttet. Var det en dør som åpnet seg? Luskende skritt over gulvet? En annens pust i rommet?

Jeg satt aldri med ryggen til en dør. Orienterte meg i rommet.
Lyttet til stemmeleie mer enn til ordene. Stemningen. Tonen i latteren.

Av og til trodde jeg at jeg så ham, da frøs kroppen til is. Sjelen fløt ut av meg, slik som da.

Jeg så ham aldri i virkeligheten de årene jeg levde med frykten, men inni meg var han høyst tilstedeværende.

I dag, etter mange kroppsbehandlinger, er jeg ikke lenger redd.

Min største frykt ble til slutt å møte min egen vemmelse. Hver celle i meg gjorde motstand, men jeg visste at jeg måtte. Den lå som en død rotte i mellomgulvet. Et ekkelt syn. Vemmelig. Sannheten. Min sannhet.

Gjennom vemmelsen ble jeg fri.
Den frigjorde meg fra rester av implantert skyld og skam. Hans skyld. Hans skam. Usannhet.

Det hender jeg blir trigget. Et raskt flashback fra et minne.
Jeg kjenner mønsteret nå.

Frossen kropp, sjelen flyter ut og jeg forsvinner. Som da.

Så er jeg tilbake igjen. Raskere for hver gang.
Jeg kjemper ikke lenger for å bli kvitt historien min. Den er en del av mitt livsløp som jeg kan tåle nå, som en integrert del i en større sammenheng.

Sjelen, livspusten min, henger ikke lenger i en ballong over kroppen. Den har fått plass i kroppen. Jeg er helere. Puster friere. Lever mer, uten frykt.

Jeg deler nå et glimt i min historie med et ønske om å gi håp.

• klient, 52 år.

Definisjoner fra SML.
Sjel: livspusten, det som holder oss i live.

Dissosiasjon betegner i psykologien det fenomenet at hjernen splitter opp sanseinntrykkene når personer opplever ekstreme hendelser som truer eksistensen deres, for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig, slik at de blir i stand til å takle angsten som følger med.