Blogg innlegg

HVORFOR MÅ VI TILBAKE TIL FORTIDEN?

 

Fortiden består av mye lærdom!

Om vi skal gjøre litt kjapp hoderegning går vi raskt tilbake til den lærdommen vi engang pugget på skolebenken for å kunne benytte den her og nå. Kanskje du ikke husker gangetabellen på stående fot og må rote litt i hukommelsen før du finner svaret?
Slik er det med livet også, noen ganger må vi tilbake og lete litt.

Jeg tenker at vi lever på en tidslinje som består av hendelser, tilegnet kunnskap og erfaringer.
Noen av disse hendelsene påvirker oss så sterkt av vi «spalter av» eller glemmer en bit av oss selv på tidslinjen vår.
Det kan være en følelse vi ikke har kunnet uttrykt, en vanskelig opplevelse som ikke ble godt bearbeidet eller en del av oss selv som ikke ble rommet og møtt slik vi hadde behov for der og da.

Denne biten blir liggende igjen på tidslinjen der hendelsen skjedde og oppleves som savn i kroppens minne.

Om vi tenker oss menneske som et pusle-spill er det logisk at vi trenger alle bitene våre for å bli hele. Da må vi tilbake på tidslinjen for å finne den puslebiten som vi la fra oss på et tidspunkt.
Noen ganger er den godt gjemt, begravd under et fjell av fortrengelse og det blir mer tidkrevende og slitsomt å lete.
Kanskje vi mistet flere biter i samme hendelsen og må tilbake mange ganger?
Da går vi tilbake i tid for å lete etter den opplevelsen, følelsen eller kunnskapen vi trenger for å få bedre helhet her og nå.

Gjennom rosenmetoden ønsker vi å finne de bitene som vi savner slik at vi kan leve så frie, hele og harmoniske som mulig både kroppslig, mental, følelsesmessig og sjelelig!

«DU KJENNER IKKE DEN NYE MEG, JEG SATTE BRIKKENE SAMMEN PÅ NYTT SLIK AT BILDET BLE LITT ANNERLEDES OG HELT!»

zdrosentouch.com

HVEM VIDEREBÆRER DU ARVEN FOR?

Mennesket er sammensatt og en kilde til evig undring, både for oss selv og andre.
Det kommer stadig opp et emne i behandlingsrommet som jeg her vil utdype og dele noen egne opplevelser rundt.

For tiden gjøres en del studier på nedarvede følelser, den såkalte epigenetiske arv.

Et kjent studie er gjennomført på mus som ble utsatt for kamferlukt samtidig som de fikk elektriske støt. Etterkommerne av disse forsøksmusene reagerte med samme aktivering av stressnivå som ved lukt av kamfer, selvom de aldri var blitt utsatt for noen plager assosiert til lukten. En del av musenes DNA ble aktivert for å reagere med frykt på lukt som foreldrene forbandt med smerte.

Forskere mener at lignende studier kan relateres til mennesker.

Vårt DNA blir programmert ut fra våre forfedres erfaringer. Når vi blir utsatt for en situasjon som kan trigge den genetisk nedarvede følelsen, aktiveres denne delen av vårt DNA og vi blir styrt av ubevisste og til tider uforklarlige reaksjoner og følelser.

Min nære venn dr. Miguel Paggi har praktisert legeyrket i tretti år. Han er en anerkjent kardiolog og nå også ekspert på epigenetikk med fokus på følelsers påvirkning av hjertets aktivitet.
Han sier at de svarene han ofte har savnet i vestlig skolemedisin, nå vises via epigenetikken.
Teorien er at den epigenistiske arven går tilbake åtte generasjoner.

VIKTIG:

For oss som kjenner at dette blir litt stort og uhåndterlig, kan det være oppløftende å vite er at vi kan «omprogrammeres» gjennom økt bevisstgjøring, og dermed endre handlingsmønster, fysiske og emosjonelle tilstander!

OBSERVASJON OG KONKLUSJON

Jeg har gjennom flere år observert min sønns litt uforklarlige reaksjoner i forskjellige situasjoner.
Først undrer jeg meg, men når jeg tar hans mulige emosjonelle arv med i betraktningen, ser jeg tydelig logikken i hans aktivering i disse situasjonene.
Jeg kan dermed møte ham med mer åpenhet og forståelse når han selv blir forvirret og frustrert over egen reaksjon, samtidig som jeg ikke trenger å freake ut fordi det er noe galt med ham.

Jeg har gitt behandlinger hvor klienter har kommet i kontakt med nedarvede opplevelser, men har ikke før nylig opplevd dette selv.

Dette emnet høres kanskje litt håpløst og uendelig uoversiktlig ut for deg akkurat slik det var for meg?

Jeg velger å dele min opplevelse for å avmystifisere og fortelle hvor enkelt og naturlig disse nedarvede opplevelsene kan løses opp.

MIN OPPLEVELSE AV MIN ARV

Under en behandling kommer det ofte opp bilder som illustrer en følelse eller en hendelse som har vært.
I denne behandlingen fikk jeg bilder av glade barn som lo og lekte på grønne jorder. Midt i leken fornemmet jeg en sterk følelse av frykt og uro før jeg hørte en streng kvinnestemme som beordret barna til å slutte å leke øyeblikkelig og fortsette arbeidet.
Jeg forsto intuitivt at scenen dreide seg om en av mine formødre og hennes stemor.

For en tid tilbake ba jeg min mor fortelle historien til kvinnene bakover i slekten og da ble jeg kjent med historien til denne lille piken som hadde mistet sin mor i sykdom. Hun ble først adskilt fra sin far og sendt bort til familie der hun ble møtt med omsorg og kjærlighet.
Da faren giftet seg på nytt, hentet han sine barn hjem til det han trodde skulle bli en ny og kjærlig mor for hans barn.
Stemoren hadde nok en annen oppfatning av sin egen posisjon og behandlet den lille jenten som en utrettelig tjenestepike.
Hennes arbeidsoppgaver var uendelige og hun måtte jobbe hardt for ikke å bli truet med å sendes bort.

Gjennom denne opplevelsen forstod jeg at min egen indre utrettelige pådriver som har pisket meg til å yte mer enn jeg både har lyst og ork til, er en nedarvet frykt fra denne opplevelsen.
Om jeg spoler tilbake i mitt liv kan jeg tydeligere se når og hvorfor denne delen av mitt DNA ble aktivert.
Den er nemlig ikke aktivert i alle søsknene mine, hvorav noen er mye mer bedagelige og avslappet enn meg :))!

Denne nye bevisstheten har gitt meg muligheten til å endre min ubevisste og til tider slitsomme adferd. Jeg har gjennom denne og andre opplevelser fått større forståelse for mine triggere og dermed mulighet til å stoppe aktiveringen av negative følelser og handlinger FØR de setter inn.

Jeg har funnet mer hvile i min hverdag!

Gjennom Rosenmetodens kroppslige berøring søker vi svarene som ligger lagret i vår underbevissthet, hvor vi også kan få tilgang til de genetisk nedarvede opplevelsene.
Når bevisstheten økes får vi større mulighet til å fri oss fra de ubevisste følelser og handlingsmønster som vi ønsker å bryte.

Delt i kjærlighet, med de beste ønsker for deg!

Zenoba

ROSENMETODEN SOM «PARTERAPI»

Samlivets gleder overskygges til tider av utfordringer. Vi er hele tiden i endring og noen ganger går kommunikasjonen og forståelsen i lås.
Mange søker hjelp, gjennom ulike kilder, også gjennom rosenmetoden.

Marion Rosen, grunnleggeren av metoden, forklarte metoden slik:

«Det handler om forandringen fra den du tror du er til den du virkelig er.»

Dette høres kanskje litt rart ut? Hvem vi virkelig er?

Fra vi er veldig små lærer vi å tilpasse oss omgivelsene våre, finne vår rolle i familien, fremelske de egenskaper som blir møtt med anerkjennelse og undergrave de som ikke blir mottatt slik vi behøver. Slik formes vi og slik møter vi voksenverden, arbeidsliv, sosialt liv, partnere og familielivet.
Vi spiller en rolle som ikke alltid er i samsvar med egne ønsker, lyster og behov, med den vi egentlig er, bak at det tillærte.
Udekte behov for anerkjennelse, omsorg, kjærlighet, trygghet osv rettes ofte mot partneren, venner og egne barn, med et intenst ønske og tro på at nå skal vedkommende dekke våre gamle, utilfredsstilte og underbevisste behov.

Vi har alle våre behov, men når to mennesker med sterke behov møtes, stilles det høye forventninger som sjeldent kan innfris.
Etter en viss tid melder ofte savnet, skuffelsen og frustrasjonen seg.

Rosenmetoden fører til økt bevissthet rundt gamle behov, om hendelser som har satt seg som minner i kroppen og som stadig blir trigget i underbevisstheten.
Når disse kommer opp til bevisstheten, skjer en kroppslig og følelsesmessig frigjøring og vi ser tydeligere hvilken rolle vi har lært å spille i livet, hvilke oppfatninger og handlingsmønster vi er dratt inn i, at vi ofte bærer på ansvar og skyld som ikke er vår.

Ved økt bevissthet kan gamle mønster brytes, vi kommer tydeligere frem som den vi virkelig er og det blir enklere for andre å forholde seg til oss.

Den siste tiden har jeg blitt kontaktet av par hvor begge ønsker å komme til rosenbehandling.
Jeg understreker at behandlingen dreier seg om å finne ut hvem vi selv er, hvordan og hvorfor vi reagere som vi gjør i forhold til andre.
Det er ingen garanti for at parforholdet skal blomstre, men mulighetene for å legge fra seg gammel emosjonell bagasje og møtes som to tryggere voksne gir rom for et åpnere og ærligere møte.

Å gå til behandling over tid er en indre prosess og når begge er i prosess finnes det større mulighet for gjensidig forståelse, for å støtte, for å gi hverandre ro, rom for alenetid, hvile og ta bedre hensyn til hverandre.

«Par-behandling» foregår som alle andre behandlinger, alene med terapeuten og taushetsplikten gjelder selvsagt like mye som ellers.

Om dere begge tror at rosenmetoden kan bidra til en bedre hverdag, er dere varmt velkommen, slik dere er, hvor dere er i deres liv.

zdrosentouch.c

SENMETODEN SOM «PARTERAPI».

Samlivets gleder overskygges til tider av utfordringer. Vi er hele tiden i endring og noen ganger går kommunikasjonen og forståelsen i lås.
Mange søker hjelp, gjennom ulike kilder, også gjennom rosenmetoden.

Marion Rosen, grunnleggeren av metoden, forklarte metoden slik:

«Det handler om forandringen fra den du tror du er til den du virkelig er.»

Dette høres kanskje litt rart ut? Hvem vi virkelig er?

Fra vi er veldig små lærer vi å tilpasse oss omgivelsene våre, finne vår rolle i familien, fremelske de egenskaper som blir møtt med anerkjennelse og undergrave de som ikke blir mottatt slik vi behøver. Slik formes vi og slik møter vi voksenverden, arbeidsliv, sosialt liv, partnere og familielivet.
Vi spiller en rolle som ikke alltid er i samsvar med egne ønsker, lyster og behov, med den vi egentlig er, bak at det tillærte.
Udekte behov for anerkjennelse, omsorg, kjærlighet, trygghet osv rettes ofte mot partneren, venner og egne barn, med et intenst ønske og tro på at nå skal vedkommende dekke våre gamle, utilfredsstilte og underbevisste behov.

Vi har alle våre behov, men når to mennesker med sterke behov møtes, stilles det høye forventninger som sjeldent kan innfris.
Etter en viss tid melder ofte savnet, skuffelsen og frustrasjonen seg.

Rosenmetoden fører til økt bevissthet rundt gamle behov, om hendelser som har satt seg som minner i kroppen og som stadig blir trigget i underbevisstheten.
Når disse kommer opp til bevisstheten, skjer en kroppslig og følelsesmessig frigjøring og vi ser tydeligere hvilken rolle vi har lært å spille i livet, hvilke oppfatninger og handlingsmønster vi er dratt inn i, at vi ofte bærer på ansvar og skyld som ikke er vår.

Ved økt bevissthet kan gamle mønster brytes, vi kommer tydeligere frem som den vi virkelig er og det blir enklere for andre å forholde seg til oss.

Den siste tiden har jeg blitt kontaktet av par hvor begge ønsker å komme til rosenbehandling.
Jeg understreker at behandlingen dreier seg om å finne ut hvem vi selv er, hvordan og hvorfor vi reagere som vi gjør i forhold til andre.
Det er ingen garanti for at parforholdet skal blomstre, men mulighetene for å legge fra seg gammel emosjonell bagasje og møtes som to tryggere voksne gir rom for et åpnere og ærligere møte.

Å gå til behandling over tid er en indre prosess og når begge er i prosess finnes det større mulighet for gjensidig forståelse, for å støtte, for å gi hverandre ro, rom for alenetid, hvile og ta bedre hensyn til hverandre.

«Par-behandling» foregår som alle andre behandlinger, alene med terapeuten og taushetsplikten gjelder selvsagt like mye som ellers.

Om dere begge tror at rosenmetoden kan bidra til en bedre hverdag, er dere varmt velkommen, slik dere er, hvor dere er i deres liv.

zdrosentouch.com

MED GLEDE SOM GRUNNTONE

Den gamle greske filosofen Epikur definerte lykke som fravær av uro i sjelen og fravær av smerte i kroppen.
Med den definisjonen blir lykken muligens ganske kortvarig for mange av oss.

Glede derimot, griper dypere og legger seg i oss som en grunntone.

Det er mulig å bevare gleden, selv når det vonde kan bli så vondt at gleden blir veldig svak og nesten umerkelig.

Glede er ikke fravær av lidelse, men en kraft som gjør oss i stand til å tåle, håpe, tro og ville.

Fravær av glede gir ofte en følelse av tomhet og det kan være vanskelig å se fremover. Langvarig fravær kan føre til dyp tristhet og depresjon.
I behandling kommer vi gjerne i kontakt med de hendelsene som har hindret gleden i å flyte fritt, noe som kan åpne for at gleden og kraften kommer tydeligere frem.

Det blir stadig viktigere for meg å fokusere på gleden, stoppe opp og finne små øyeblikk av glede i en til tider krevende hverdag, lete etter gledens grunntone i sorg, frykt og lidelse og kjenne på den gode kraften glede gir.

Kjenner du gleden og hva gjør deg glad?

Gledelig helg til deg!

Å se på bilder fra gode øyeblikk kan lokke frem gleden:)

EN ETTERTANKE

 

Relasjoner har vært et ekstra sårt tema under mange behandlinger før jul.
Hva slags relasjoner ønsker vi?
Hvilke relasjoner er vi «født inn i»?
Hvilke relasjoner sitter vi fast i?
Hvilke relasjoner velger vi?
Når får vi påfyll og hvem føler vi oss tomme sammen med?

I år har jeg valgt å reise bort i julen og har fått mulighet til å savne de gode familie og venne-relasjoner og hyggelige juletradisjoner.
Samtidig har jeg valgt bort de mindre givende og mer krevende sådanne for en stund.

På min reise har jeg besøkt en kjær venninne og kjent på gjensidig glede over vår felles tilstedeværelse, jeg har opplevd noen overraskende hjertemøter, har tilbragt tid med mennesker i overfladiskhet som jeg nå velger å distansere meg mer til og jeg har kjent på gleden over mer tid og ny nærhet til min sønn.

Ettersom jeg blir mer bevisst og faktisk forstår at jeg har valgmuligheter, kjenner jeg enorm takknemlighet over de gode relasjoner hvor jeg finner glede og næring.

Hvilke relasjoner dyrker du og hvem ønsker du å være nær i ditt liv?

DE PÅLAGTE FØLELSENE

DE PÅLAGTE FØLELSENE

Da jeg for noen år tilbake begynte mitt studie i Rosenmetoden la jeg merke til lærernes uttrykkelige og gjentatte vektlegging av at vi, som behandlere, ikke vet hva som rører seg i personen vi behandler, vi vet ikke hvilke følelser, inntrykk og opplevelser livet har gitt, hvordan det kjennes å leve i kroppen og være tilstede i livet.

Det er det bare vedkommende selv som vet!

Som behandler kan vi ha en sterk intuisjon og fornemmelse og til og med tro av vi vet, men vi vet ikke.
Vi kan veilede gjennom generell kropps-lesing (body maps) hvor ofte en spesiell følelse reflekteres i en kroppsdel, men vi vet ikke.

Det er den individuelle og emosjonelle erfaring som preger hver enkel kropp og bare du vet hvordan det er å være deg!

Under behandling bruker vi ord, vi spør kanskje om hvordan det føles i kroppen, hvordan livet har vært, hva den harde klumpen i magen kjennes ut som, trykket i brystet, den korte pusten, hvordan ville det være å kjenne på en følelse, slippe pusten fri, slippe en muskelspenning osv, vi lar vedkommende selv definere sin følelse, kropp og opplevelse.
For mange er dette uvant og de vet faktisk ikke hvordan de føler fordi de aldri har fått muligheten til å kjenne på og eie sine egne følelser.

Noen ganger kan det å føle være for smertefullt så følelsene blir «skrudd av» bak et fysisk forsvar som kan være muskelspenninger, manglende muskel-tonus, nedsatt kroppslig følsomhet, dårlig sirkulasjon, begrenset bevegelighet, smerter og redusert pust.

Gjennom livet blir vi ofte fortalt hva som er passende og upassende følelser i forskjellige situasjoner. Noen følelser er så upassende at de må undertrykkes, andre så edle at de må fremelskes i enhver situasjon.

Vi blir pålagt følelser!

Slik lærer vi å skjule ekte følelser og smiler kanskje for å skjule smerte, ler for å skjule skam, strammer kjevene for å skjule sinne, bruker sinne for å skjule sårbarhet, bruker seksualitet som følelsesmessig utrykk, bruker religion for å undertrykke seksualitet osv osv. Dette gjenspeiles i kroppen.

Det er tungt for en kropp å opprettholde fysisk og emosjonelt forsvar!

Gjennom rosenmetodens respektfulle berøring, terapeutens oppmerksomme lytting og anerkjennelse av dine opplevelser, kan du gjennom kroppens minne, bli mer bevisst på hva som er pålagte eller ekte følelser.
Gjennom bevisstgjøring kan du gi slipp på det pålagte, gi rom for det ekte og lære å eie dine sanne følelser.

Da oppstår en større balanse og mulighet for økt kroppslig, emosjonell, mental og sjelelig frihet!

PÆRETREET

imageEn historie av Carl Jung.

Det var en gang en mann som hadde fire sønner som han ville lære å ikke dømme så fort.

Dermed sendte han hver av sønnene, langt bort for å se på et pæretre.

Den første sønnen reiste om vinteren, den andre om våren, den tredje om sommeren og den yngste reiste om høsten.

Når alle fire sønnene hadde reist for å se på treet og kommet tilbake igjen, samlet faren dem og ba om at de skulle beskrive det de hadde sett.

Den første sønnen nevnte at pæretreet var grusomt, bøyd og vridd.

Den andre mente at nei, treet var fullt av grønne skudd og løfter for fremtiden.

Tredje sønnen var ikke enig, han sa at det sto i full blomstring, var utrolig vakkert med en søt duft og at treet var det det mest håpefulle han noen gang hadde sett.

Den yngste og siste av sønnene var uenig med brødrene sine, han mente at treet var tungt av moden frukt, fullt av liv og tilfredsstillelse.

Da forklarer faren at alle fire har rett, fordi hver av dem kun har sett treet på en årstid av treets fire sykluser. Derfor burde de ikke dømme et tre eller en person utfra kun en periode i livet fordi essensen i tilfredshet, glede og kjærlighet som kommer med livet kun kan bedømmes til slutt, når alle årstider har passert.

Om du dømmer kun etter vinter, har du mistet vårens løfter, sommerens skjønnhet og høstens tilfredshet.


MORAL: Ikke tillat at smerten fra en årstid forhindrer skjønnheten fra de andre årstider.

Ikke døm livet kun etter en vanskelig årstid, men hold deg rolig og avventende gjennom utfordringer og vanskelige tider….

Bedre tider kommer nok i fremtiden…..

KROPPENS HUKOMMELSE

imageSenere forskning innen dermatologi viser at huden har et eget minne som husker hver eneste berøring allerede fra fosterstadiet. Det er oppdaget at sanseceller i huden kun reagerer på berøring og at denne reaksjonen kan måles i hjerneaktivitet.

Forskerne undrer seg over stadig nye oppdagelser, slik som at pasienter med hudkreft, som har vært innlagt på sykehus i flere uker, uten å være eksponert for sol, plutselig kan være solbrente og ha tydelig skille etter badetøy! (rapport fra forskningssenter på hudkreft i Madrid)

Under behandling og berøring med Rosenmetoden kan det oppstå plutselige og midlertidige merker i eller endringer på huden. Disse kan minne oss på og lede oss tilbake til en hendelse som har satt seg i kroppen, som spenning eller traume.
Det er ofte hendelser vi har glemt og som ligger lagret i underbevisstheten.
Denne hendelsen kan så gjenoppleves på en ny måte og frigjøres slik at kroppen kan gi slipp, pusten blir friere og vi opplever større ro og får mer energi.

EN LITEN OPPKLARING RUNDT ROSENMETODEN

imageRosenmetoden er en forholdsvis ukjent behandlingsform for mange og blir ofte knyttet til de mest kjente navnene, Marianne Behn og Marta Louis, begge fantastiske Rosenterapeuter, i tillegg til alt det andre de også er, rommer og formidler.

Flere Rosenterapeuter utøver i tillegg til Rosenmetoden andre metoder, fremmer sine livssyn og sitt virke, som ikke er knyttet til rosenmetoden.
Muligens dette er grunnlaget for en del misoppfatninger rundt selve Rosenmetoden, derfor ønsker jeg her å komme med en liten oppklaring.

I ROSENMETODEN BENYTTER VI IKKE
krystaller, tarotkort, englekort, krystallkule, trommer, musikk, røkelse, aromatiske oljer eller andre remedier. Vi utfører ikke healing eller reiki, det er ikke en spirituell eller religiøs handling og vi leser ikke aura eller energier.

En Rosenbehandling foregår på benk, i et stille rom og består av respektfull berøring.

Rosenterapeuter kommer fra ulike bakgrunner, med ulike interesser, trosretninger, evner og livserfaringer.
De som studerer metoden i Sarajevo er i stor grad psykologer, psykiatere, fysioterapeuter og andre helsearbeidere, som har funnet ut at metoden er et unikt supplement og hjelper til bedre resultater innen deres fagfelt.
Dette er en spennende utvikling for metoden som vi som utøvere ønsker å integrere metoden mer i eksiterende offentlig helsearbeid.
Metoden benyttes i dag blant annet innen geriatri og lindring og resultater viser til økt avspenning og velvære hos pasientene.
Det er også blitt meg fortalt at metoden benyttes på kristne Retreat senter med usedvanlig gode resultater.

METODENS UTVIKLING

Marion Rosen var fysioterapeut som i samarbeid med en gruppe psykoterapeuter ønsket å utvikle en metode som kunne løsne emosjonelle spenninger som hadde satt seg i kroppen, som ikke slapp så lett under fysikalsk behandling eller psykoterapi.
Hun dedikerte livet sitt til metoden og oppdaget stadig nye innsikter i menneskets helhetlige samspill, kropp og følelser, bevisst og underbevisst.

For mer info om metoden: www.rosenmetoden.no

Rosenmetoden er en avspenningsmetode som består av respektfull berøring.
Vi møter muskelspenninger og kroppens ubalanse for å minne kroppen på at her finnes det muligheter for å slippe spenninger, la «sovende» muskler våkne til liv, gi rom for at blodårer og nervetråder ikke ligger i klem slik at blodgjennomstrømning flyter slik den skal, nevrologiske signaler når sine målorganer, den store pustemuskelen, diafragma, slapper av slik at indre organer får rom til bevegelse og pusten bli friere.
I denne prosessen kommer det ofte opp gamle hendelser som kroppen har reagert på slik at det har oppstått muskelspenninger eller avstand til egen kropp.
Gjennom berøring og bevisstgjøring kan gamle opplevelser, traumer og spenninger frigjøres.

Dette er Rosenmetoden!

KROPPENS FORSVAR PÅ TRUSSEL, FARE, SORG, UNDERTRYKTE FØLELSER OG BEHOV.

Mennesket er sammensatt og samspillet mellom kropp og følelser er en fantastisk mekanisme som beskytter og redder oss i utsatte situasjoner. Uten sansene og forsvarssystemet vårt ville vi nok ikke overlevd.
Når kroppen automatisk beskytter seg for fysisk eller emosjonell skade, strammer vi musklene. Dette kan gjerne være dyp muskulatur som ikke kjennes så godt i det «ytre skall» og ofte forblir spenningene i kroppen lenge etter at faren er over.
Noen opplevelser er så sterke at vi mentalt flykter og distanserer oss til kroppen. Da mister vi kontakt med og ignorer kroppens signaler slik at kroppen kjennes følelsesløs og nummen.

Jeg undrer meg over at vi er så flinke til å beskytte oss men har så vanskelig for å oppheve denne beskyttelsen når faren er over.

Når vi møter kroppen med Rosenberøring ønsker vi å møte hele mennesket med alle følelser og behov, den underbevisste og bevisste delen av oss med aksept for det som en gang var og at ting derfor er blitt som de er i dag og vise vei til åpning og frigjøring.

UNDERBEVISSTHETEN

Vanskelige opplevelser blir ofte lagret i underbevisstheten. Dette er nok en av kroppens mange overlevelsesmekanismer, men det betyr ikke at hendelsene forsvinner fra kroppen, kun fra vårt bevisste minne.
Kroppen husker det vi gjerne vil glemme og dette skaper mange forskjellige ubalanser som kan føre til sykdom, kroniske tilstander, søvnløshet, mangel på energi etc.
Mange tilstander som ikke gir patologiske funn, såkalte psykosomatiske tilstander, kan skyldes ubalanser mellom kropp og følelser, basert på ubearbeidede minner i underbevisstheten.
Noen går så langt at de hevder mesteparten av sykdommer er psykosomatiske…

Jeg har tidligere skrevet et innlegg basert på en artikkel fra den norske legeforening, om skammens mange ansikt.
Artikkelen tar utgangspunkt i barnet naturlige instinkt om å bli elsket, møtt og akseptert.
Jeg kommer stadig tilbake til denne artikkelen fordi jeg ser den som en rød tråd i praksis.
Barndomshendelser, som ikke er åpenbare overgrep eller omsorgssvikt blir ofte bagatellisert og feid bort som ubetydelige.

Dette gjør noe med oss!

AKSEPT

Min opplevelse av Rosenmetoden er at svarene vi trenger ligger i oss selv og at veien inn dit er aksept av det som var og som som er blitt slik det er i dag, uten bagatellisering eller bortforklaringer, kun ærlig aksept.

Da blir ikke gamle hendelser noe vi må bruke krefter på å kjempe mot, undertrykke, holde på avstand eller glemme. I aksept ligger frigjøringen til bedre fysisk og mentalt velvære.
I aksept ligger mulighet for å være den vi egentlig er.

Med Rosenmetoden ønsker vi å møte å favne hele mennesket i ærlighet, medmenneskelig kjærlighet og aksept for alt som har vært, er og som kan bli.