Forfatter: Admin

For elleve år siden ble rosenmetoden introdusert for helsevesenet i Sarajevo i Bosnia Herzegovina.
Marion Rosen, som var jøde og som selv hadde unnsluppet etnisk renskning i Tyskland under andre verdenskrig, følte sterkt for den brutale krigen på Balkan.
Etter hennes ønske holdes det i dag to årlige kurs i Sarajevo, basert på frivillig innsats fra en trofast gruppe lærere fra Sverige. Flere lokale deltakere er blitt sertifiserte terapeuter og er nå under lærerutdanning. Det dukker stadig opp nye Rosenforeninger som tilbyr kurs og utdannelser på Balkan, blant annet i Beograd i Serbia.

Jeg har tatt deler av min utdannelse i Sarajevo og blitt dypt berørt av historier fra en av de grusomste kriger, av å se tidligere fiender side om side med et felles ønske om å lege sine sjels sår, finne fred og forsoning i seg selv og med hverandre. Det er magisk å oppleve hvordan hatet renner ut og gir rom for kjærlighet.
Rosenmetoden gir resultater! 💗

Stadig nye helsearbeidere, leger, psykologer, psykiatere, fysioterapeuter og sykepleiere anerkjenner rosenmetoden som en unik mulighet til heling. Det holdes foredrag på universitetet og en av psykologene der har skrevet bok om metoden.

I disse dager søker mennesker fra hele eks Jugoslavia til vakre Sarajevo i tro på Rosenmetodens myke imøtekommenhet, i håp om en fremtid i fred og med hjerter som igjen tør å åpne seg i tillit og kjærlighet.
De har erfart at om vi ønsker å se endringer i våre omgivelser må vi begynne med oss selv!

Fred & 💗 til Sarajevo i disse kursdager.

For å begrense stress i et forhold som er truet, kan en av partene gi opp en del av sin egen autonomi. Dette er imidlertid ikke noen god oppskrift på helse, siden tap av autonomi i seg selv fører til stress. Dersom jeg kronisk undertrykker mine egne emosjonelle behov for å gjøre meg mer «akseptabel» for andre, øker jeg risikoen for å måtte betale prisen i form av sykdom.

En annen måte å beskytte seg selv mot den belastningen et truet forhold representerer, er ved følelsesmessig avstengning. For å føle seg trygg vil den sårbare trekke seg unna andre mennesker og stenge av for nærhet. Denne mestringsstrategien beskytter muligens mot frykt og stenger den subjektive opplevelsen av stress ute, men ikke de fysiologiske følgene. Emosjonell nærhet er en psykologisk og biologisk nødvendighet. De som bygger murer mot nærhet, er ikke selvregulerende, bare følelsesmessig nedfrosset. Stressnivået som følger slike utilfredsstilte behov, vil være høyt.

-Uttdrag fra boken «Når kroppen sier nei» av Gabor Maté

Fortsett å lese «Om viktigheten av autonomi»

Hvordan har du det i førjulstiden?

Mange elsker julen, forventninger, pynt og glitter, gaver og sosiale sammenkomster, men for mange sniker det seg inn en vond følelse jo mer det nærmer seg den store høytid.
Den kan være vanskelig å vise i all julegleden, det er liksom ikke helt lov til å ta frem de andre følelsene da.
Følelsen kan være sorg, savn, sinne, bitterhet, skam eller en uforståelig cocktail av dem alle og som helst bør svelges ned før julemiddagen.

Familier i oppløsning deler seg opp, savnet etter egne barn kan være sårt, kunstige smil dekker over anstrengte relasjoner, sorgen over de man har mistet kan ligge tung, krav om kostbare gaver og måltider kan føre til stress osv, osv.

Da tar vi frem masken med de passende jule-følelsene, smiler over det ekstra glasset, takker pent for forsoningsgaver og spiser en krumkake til før vi pakker med oss gaver og den vonde klumpen i magen og tusler hjem for å finne krefter til neste dags julebrunsj.

Alle følelser og påkjenninger setter seg i kroppen!

«Enhver fysisk reaksjon starter med en følelse» er en setning som går igjen i bla nevrofysiologi, epigenetikk, rosenmetoden og IOPT.

Det kjente eksemplet er når nervesystemet aktiveres av frykt og kroppen gjør seg klar til å kjempe, flykte eller gå i frys.
Da øker adrenalinet og blodomløpet, daglig kroppslig vedlikehold blir skrudd ned, vi blir årvåkne og øker smertegrensen.

Denne reaksjonen skal «skrues av» når faren er over.
Dyr «rister av seg opplevelsen» slik at den frigjøres fra kroppen.
Mennesket er litt mer komplisert og trenger å trygges, møtes med anerkjennelse og forståelse og få uttrykt seg for at opplevelsen skal slippe i kroppen og nervesystemet igjen kan stabiliseres.
Dette skjer ikke alltid og da oppstår det ubalanser som kan slite på kroppen og føre til ubehag og sykdommer.
(Økte mengde stresshormoner forblir i kroppen)
Ubearbeidede opplevelser og traumer påvirker vårt DNA og føres videre til neste generasjon.
Dette kan gi utslag i uforklarlige følelser, begrensninger og sykdommer som trigges av egne opplevelser og utløses av vår epigenetiske arv.
Dette er stort og uforståelig for mange, men jeg nevner det som en viktig faktor.

Forleden, i et av mine mange «egen-studier» kom jeg over historien til en mann som hadde lidd i uutholdelig smertehelvete på grunn av Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylit)
Jeg har selv denne diagnosen og opplevde gjenkjennelse i deler av hans smerteskildring.

En dag, sier han, sto han med kun to valg, å avslutte livet eller finne en vei ut av smertene.
Han valgte livet og en ti års kamp mot et smertefritt liv begynte.

Gjennom dypdykk i sitt indre, sin historie og følelser, med stadig økt bevissthet rundt situasjoner som trigget smertene, ble han gradvis bedre og lever i dag et smertefritt liv fra en uhelbredelig diagnose!
Han uttaler at han i dag er takknemlig for at det ikke fantes en pille som kunne gjøre ham smertefri, for da ville han tatt den og aldri blitt kjent med seg selv på et så dypt plan at han ble smertefri og fri.

Historien gir meg ytterligere bekreftelse på at det finnes mulighet for helbredelse av det uhelbredelige!

Denne historien, min egen historie og utallige klient-historier opp gjennom tidene, bekrefter alle at det nytter å gå gjennom kroppen og inn i vårt ubevisste, møte det som ligger i oss med anerkjennelse og respekt og bli fri.

Jeg ønsket å formidle håp, ingen løfter, men håp.
Det finnes supplerende behandlingsformer som sammen med tradisjonell medisin (om du er medisinert eller under behandling) kan gi økt innsikt som igjen kan føre til økt emosjonell og kroppslig frihet.

Det finnes håp og ofte en vei, men veien kan være lang og til tider smertefull å gå.

Rosenmetoden har hjulpet meg!

Med de beste ønsker for deg.

~ Zenoba

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter helgens traume-kurs og mange prosesser er satt i gang.

Identitets konstellasjoner med intensjons metoden- IoPT er en spennende og virkningsfull metode med den samme intensjon som rosenmetoden, å komme inn i kjernen av det som holder oss fastlåst.

Det er oftest ubevisste og fortrengte hendelser som binder oss. Når disse får mulighet til å komme opp og bli møtt med den forståelse og anerkjennelse de aldri har fått, åpnes muligheten for frigjøring.

Konstellasjon beskrives som «samtidig opptreden av forskjellige faktorer eller personer» og kan utføres i
en til en eller i grupper. (mer info på iopt.no)

Det har vært en lærerik helg og jeg ser frem til fortsettelsen.

Etter flere hundre timer på kurs og i behandsrom, både som student, klient og behandler, er det spesielt tre ord som utmerket seg i dag og som i større eller mindre grad ser ut til å berøre de fleste,

DEN UNDERTRYKTE VILJE

Barns vilje må raskt underordne seg et samfunn. Fra å komme fra et varmt, beskyttet miljø med, forhåpentligvis, konstant tilførsel av næring og ut til klokkestyrt søvn, matinntak, nærhet, stimuli, dag og natt, i totalt motsetning til barnets naturlige rytme i mors liv, kan være en brutal opplevelse av verden.
Heldigvis har utviklingen gått i riktig retning slik at de fleste barn som fødes i dag får en mykere inngang i verden! (Matinntak styres mindre av klokken, man hyler ikke for å utvikle lunger, blir ikke bortskjemt av nærhet, det oppfordres til samsoving etc)

Noen ganger starter viljens underkuelse allerede i mors liv som et resultat av mors emosjonelle tilstand og begrensinger under svangerskapet. Vi kan fødes inn i et undertrykkende familiemønster, utsettes for begrensende religionsutøvelse, maktkamp, misbruk og overgrep, som alle undertrykker vår frie vilje.

Det finnes mange former for overgrep mot viljen og konsekvensene kan føre til en overaktivering av overlevelsesreaksjonene kjemp, flykt, frys, apati, dissosiering (avspatning).

Hva skjer med oss når viljen vår er blitt undertrykt?

Klarer vi å finne den igjen og bruke den i harmoni med våre egne ønsker og behov?

Er jeg i kontakt med min egen vilje eller er det andres vilje som styrer meg i det underbevisste?

Er viljen skult under stress, redsel, sinne, trøtthet, sorg eller depresjon?

Om min vilje er undertrykket kan jeg da tillate mine barn å bli kjent med sin vilje?
Blir jeg underlagt mine barns vilje?
Kan jeg sette grenser?

Hvor går grensen mellom naturlig tilpasning til samfunn og omstendigheter og undertrykkelse av egen vilje?

Å HENTE TILBAKE SEG SELV

Det finnes mulighet for å hente tilbake de bitene av oss selv som vi har mistet underveis, som for eksempel «vår frie vilje», pusle oss sammen igjen, bit for bit til den helheten som er vårt unike, hele JEG!

NY UTDANNELSE

Jeg står i startgropen av utdannelsen til traumeterapeut og vil på sikt tilby konstellasjoner, som en litt annerledes innfallsvinkel enn rosenmetoden.
I rosenmetoden legger vi vekt på berøring og det er gjennom berøringen og ord vi møter kroppens hukommelse.

ROSENMETODEN

Jeg gir behandlinger i rosenmetoden i Mandal og Krs. og du er velkommen akkurat som du er!

Underbevisstheten sies å styre rundt om 80% av våre følelser og handlinger.
Et skremmende høyt tall, tenkte jeg første gang jeg hørte dette.
Går vi alle rundt som forhåndsprogrammerte, ubevisste vesener?
Har vi så lite kontroll?

Jo mer jeg går i dypet av meg selv, rosenbehandlinger og studier, forstår jeg at det underbevisste i stor grad styrer våre følelser og handlingsmønster.

Du har kanskje opplevd at en spesiell smak eller lukt kan vekke gamle, glemte minner hos deg?
Plutselig er du tilbake i en situasjon du har opplevd for lenge siden.

Slik fungerer vår underbevissthet,
hvor alle minner ligger lagret.

Det er ingen hokuspokus, men stort, fascinerende og fantastisk!

Underbevisstheten er en enorm kilde til legedom og frigjøring, både kroppslig, sinnsmessig og sjelelig,
og vi har den alle tilgjengelige i oss selv!

Jeg har over tid behandlet en person med sterke muskelspenninger. For noen behandlinger siden begynte muskulaturen som hadde stått i spenn et helt liv, å løsne.
Da kom muskelsmertene!

Vi blir så vant til at kroppen holder seg i forsvarsstilling at vi ikke er i stand til å kjenne hvor smertefullt det har vært for oss, før det løsner.
Da blir vi bevisst og har mulighet til å kjenne på hva som trigger oss til å spenne muskulaturen.

Det kan være utfordrende å bli bevisst det underbevisste og noen ganger i livet trenger vi hjelp til dette.

Mange veier fører til Rom, men min opplevelse er at
Rosenmetoden er en unik bevisstgjøringsmetode,
som forløser det som kroppen husker og som ligger lagret i underbevisstheten, gjennom respektfullt berøring, ord og tilstedeværelse.

Velkommen til en «tidsreise» i ditt indre hvor din underbevissthet kan vise vei til større frihet!

 

Fortiden består av mye lærdom!

Om vi skal gjøre litt kjapp hoderegning går vi raskt tilbake til den lærdommen vi engang pugget på skolebenken for å kunne benytte den her og nå. Kanskje du ikke husker gangetabellen på stående fot og må rote litt i hukommelsen før du finner svaret?
Slik er det med livet også, noen ganger må vi tilbake og lete litt.

Jeg tenker at vi lever på en tidslinje som består av hendelser, tilegnet kunnskap og erfaringer.
Noen av disse hendelsene påvirker oss så sterkt av vi «spalter av» eller glemmer en bit av oss selv på tidslinjen vår.
Det kan være en følelse vi ikke har kunnet uttrykt, en vanskelig opplevelse som ikke ble godt bearbeidet eller en del av oss selv som ikke ble rommet og møtt slik vi hadde behov for der og da.

Denne biten blir liggende igjen på tidslinjen der hendelsen skjedde og oppleves som savn i kroppens minne.

Om vi tenker oss menneske som et pusle-spill er det logisk at vi trenger alle bitene våre for å bli hele. Da må vi tilbake på tidslinjen for å finne den puslebiten som vi la fra oss på et tidspunkt.
Noen ganger er den godt gjemt, begravd under et fjell av fortrengelse og det blir mer tidkrevende og slitsomt å lete.
Kanskje vi mistet flere biter i samme hendelsen og må tilbake mange ganger?
Da går vi tilbake i tid for å lete etter den opplevelsen, følelsen eller kunnskapen vi trenger for å få bedre helhet her og nå.

Gjennom rosenmetoden ønsker vi å finne de bitene som vi savner slik at vi kan leve så frie, hele og harmoniske som mulig både kroppslig, mental, følelsesmessig og sjelelig!

«DU KJENNER IKKE DEN NYE MEG, JEG SATTE BRIKKENE SAMMEN PÅ NYTT SLIK AT BILDET BLE LITT ANNERLEDES OG HELT!»

zdrosentouch.com

Mennesket er sammensatt og en kilde til evig undring, både for oss selv og andre.
Det kommer stadig opp et emne i behandlingsrommet som jeg her vil utdype og dele noen egne opplevelser rundt.

For tiden gjøres en del studier på nedarvede følelser, den såkalte epigenetiske arv.

Et kjent studie er gjennomført på mus som ble utsatt for kamferlukt samtidig som de fikk elektriske støt. Etterkommerne av disse forsøksmusene reagerte med samme aktivering av stressnivå som ved lukt av kamfer, selvom de aldri var blitt utsatt for noen plager assosiert til lukten. En del av musenes DNA ble aktivert for å reagere med frykt på lukt som foreldrene forbandt med smerte.

Forskere mener at lignende studier kan relateres til mennesker.

Vårt DNA blir programmert ut fra våre forfedres erfaringer. Når vi blir utsatt for en situasjon som kan trigge den genetisk nedarvede følelsen, aktiveres denne delen av vårt DNA og vi blir styrt av ubevisste og til tider uforklarlige reaksjoner og følelser.

Min nære venn dr. Miguel Paggi har praktisert legeyrket i tretti år. Han er en anerkjent kardiolog og nå også ekspert på epigenetikk med fokus på følelsers påvirkning av hjertets aktivitet.
Han sier at de svarene han ofte har savnet i vestlig skolemedisin, nå vises via epigenetikken.
Teorien er at den epigenistiske arven går tilbake åtte generasjoner.

VIKTIG:

For oss som kjenner at dette blir litt stort og uhåndterlig, kan det være oppløftende å vite er at vi kan «omprogrammeres» gjennom økt bevisstgjøring, og dermed endre handlingsmønster, fysiske og emosjonelle tilstander!

OBSERVASJON OG KONKLUSJON

Jeg har gjennom flere år observert min sønns litt uforklarlige reaksjoner i forskjellige situasjoner.
Først undrer jeg meg, men når jeg tar hans mulige emosjonelle arv med i betraktningen, ser jeg tydelig logikken i hans aktivering i disse situasjonene.
Jeg kan dermed møte ham med mer åpenhet og forståelse når han selv blir forvirret og frustrert over egen reaksjon, samtidig som jeg ikke trenger å freake ut fordi det er noe galt med ham.

Jeg har gitt behandlinger hvor klienter har kommet i kontakt med nedarvede opplevelser, men har ikke før nylig opplevd dette selv.

Dette emnet høres kanskje litt håpløst og uendelig uoversiktlig ut for deg akkurat slik det var for meg?

Jeg velger å dele min opplevelse for å avmystifisere og fortelle hvor enkelt og naturlig disse nedarvede opplevelsene kan løses opp.

MIN OPPLEVELSE AV MIN ARV

Under en behandling kommer det ofte opp bilder som illustrer en følelse eller en hendelse som har vært.
I denne behandlingen fikk jeg bilder av glade barn som lo og lekte på grønne jorder. Midt i leken fornemmet jeg en sterk følelse av frykt og uro før jeg hørte en streng kvinnestemme som beordret barna til å slutte å leke øyeblikkelig og fortsette arbeidet.
Jeg forsto intuitivt at scenen dreide seg om en av mine formødre og hennes stemor.

For en tid tilbake ba jeg min mor fortelle historien til kvinnene bakover i slekten og da ble jeg kjent med historien til denne lille piken som hadde mistet sin mor i sykdom. Hun ble først adskilt fra sin far og sendt bort til familie der hun ble møtt med omsorg og kjærlighet.
Da faren giftet seg på nytt, hentet han sine barn hjem til det han trodde skulle bli en ny og kjærlig mor for hans barn.
Stemoren hadde nok en annen oppfatning av sin egen posisjon og behandlet den lille jenten som en utrettelig tjenestepike.
Hennes arbeidsoppgaver var uendelige og hun måtte jobbe hardt for ikke å bli truet med å sendes bort.

Gjennom denne opplevelsen forstod jeg at min egen indre utrettelige pådriver som har pisket meg til å yte mer enn jeg både har lyst og ork til, er en nedarvet frykt fra denne opplevelsen.
Om jeg spoler tilbake i mitt liv kan jeg tydeligere se når og hvorfor denne delen av mitt DNA ble aktivert.
Den er nemlig ikke aktivert i alle søsknene mine, hvorav noen er mye mer bedagelige og avslappet enn meg :))!

Denne nye bevisstheten har gitt meg muligheten til å endre min ubevisste og til tider slitsomme adferd. Jeg har gjennom denne og andre opplevelser fått større forståelse for mine triggere og dermed mulighet til å stoppe aktiveringen av negative følelser og handlinger FØR de setter inn.

Jeg har funnet mer hvile i min hverdag!

Gjennom Rosenmetodens kroppslige berøring søker vi svarene som ligger lagret i vår underbevissthet, hvor vi også kan få tilgang til de genetisk nedarvede opplevelsene.
Når bevisstheten økes får vi større mulighet til å fri oss fra de ubevisste følelser og handlingsmønster som vi ønsker å bryte.

Delt i kjærlighet, med de beste ønsker for deg!

Zenoba

Samlivets gleder overskygges til tider av utfordringer. Vi er hele tiden i endring og noen ganger går kommunikasjonen og forståelsen i lås.
Mange søker hjelp, gjennom ulike kilder, også gjennom rosenmetoden.

Marion Rosen, grunnleggeren av metoden, forklarte metoden slik:

«Det handler om forandringen fra den du tror du er til den du virkelig er.»

Dette høres kanskje litt rart ut? Hvem vi virkelig er?

Fra vi er veldig små lærer vi å tilpasse oss omgivelsene våre, finne vår rolle i familien, fremelske de egenskaper som blir møtt med anerkjennelse og undergrave de som ikke blir mottatt slik vi behøver. Slik formes vi og slik møter vi voksenverden, arbeidsliv, sosialt liv, partnere og familielivet.
Vi spiller en rolle som ikke alltid er i samsvar med egne ønsker, lyster og behov, med den vi egentlig er, bak at det tillærte.
Udekte behov for anerkjennelse, omsorg, kjærlighet, trygghet osv rettes ofte mot partneren, venner og egne barn, med et intenst ønske og tro på at nå skal vedkommende dekke våre gamle, utilfredsstilte og underbevisste behov.

Vi har alle våre behov, men når to mennesker med sterke behov møtes, stilles det høye forventninger som sjeldent kan innfris.
Etter en viss tid melder ofte savnet, skuffelsen og frustrasjonen seg.

Rosenmetoden fører til økt bevissthet rundt gamle behov, om hendelser som har satt seg som minner i kroppen og som stadig blir trigget i underbevisstheten.
Når disse kommer opp til bevisstheten, skjer en kroppslig og følelsesmessig frigjøring og vi ser tydeligere hvilken rolle vi har lært å spille i livet, hvilke oppfatninger og handlingsmønster vi er dratt inn i, at vi ofte bærer på ansvar og skyld som ikke er vår.

Ved økt bevissthet kan gamle mønster brytes, vi kommer tydeligere frem som den vi virkelig er og det blir enklere for andre å forholde seg til oss.

Den siste tiden har jeg blitt kontaktet av par hvor begge ønsker å komme til rosenbehandling.
Jeg understreker at behandlingen dreier seg om å finne ut hvem vi selv er, hvordan og hvorfor vi reagere som vi gjør i forhold til andre.
Det er ingen garanti for at parforholdet skal blomstre, men mulighetene for å legge fra seg gammel emosjonell bagasje og møtes som to tryggere voksne gir rom for et åpnere og ærligere møte.

Å gå til behandling over tid er en indre prosess og når begge er i prosess finnes det større mulighet for gjensidig forståelse, for å støtte, for å gi hverandre ro, rom for alenetid, hvile og ta bedre hensyn til hverandre.

«Par-behandling» foregår som alle andre behandlinger, alene med terapeuten og taushetsplikten gjelder selvsagt like mye som ellers.

Om dere begge tror at rosenmetoden kan bidra til en bedre hverdag, er dere varmt velkommen, slik dere er, hvor dere er i deres liv.

zdrosentouch.c

SENMETODEN SOM «PARTERAPI».

Samlivets gleder overskygges til tider av utfordringer. Vi er hele tiden i endring og noen ganger går kommunikasjonen og forståelsen i lås.
Mange søker hjelp, gjennom ulike kilder, også gjennom rosenmetoden.

Marion Rosen, grunnleggeren av metoden, forklarte metoden slik:

«Det handler om forandringen fra den du tror du er til den du virkelig er.»

Dette høres kanskje litt rart ut? Hvem vi virkelig er?

Fra vi er veldig små lærer vi å tilpasse oss omgivelsene våre, finne vår rolle i familien, fremelske de egenskaper som blir møtt med anerkjennelse og undergrave de som ikke blir mottatt slik vi behøver. Slik formes vi og slik møter vi voksenverden, arbeidsliv, sosialt liv, partnere og familielivet.
Vi spiller en rolle som ikke alltid er i samsvar med egne ønsker, lyster og behov, med den vi egentlig er, bak at det tillærte.
Udekte behov for anerkjennelse, omsorg, kjærlighet, trygghet osv rettes ofte mot partneren, venner og egne barn, med et intenst ønske og tro på at nå skal vedkommende dekke våre gamle, utilfredsstilte og underbevisste behov.

Vi har alle våre behov, men når to mennesker med sterke behov møtes, stilles det høye forventninger som sjeldent kan innfris.
Etter en viss tid melder ofte savnet, skuffelsen og frustrasjonen seg.

Rosenmetoden fører til økt bevissthet rundt gamle behov, om hendelser som har satt seg som minner i kroppen og som stadig blir trigget i underbevisstheten.
Når disse kommer opp til bevisstheten, skjer en kroppslig og følelsesmessig frigjøring og vi ser tydeligere hvilken rolle vi har lært å spille i livet, hvilke oppfatninger og handlingsmønster vi er dratt inn i, at vi ofte bærer på ansvar og skyld som ikke er vår.

Ved økt bevissthet kan gamle mønster brytes, vi kommer tydeligere frem som den vi virkelig er og det blir enklere for andre å forholde seg til oss.

Den siste tiden har jeg blitt kontaktet av par hvor begge ønsker å komme til rosenbehandling.
Jeg understreker at behandlingen dreier seg om å finne ut hvem vi selv er, hvordan og hvorfor vi reagere som vi gjør i forhold til andre.
Det er ingen garanti for at parforholdet skal blomstre, men mulighetene for å legge fra seg gammel emosjonell bagasje og møtes som to tryggere voksne gir rom for et åpnere og ærligere møte.

Å gå til behandling over tid er en indre prosess og når begge er i prosess finnes det større mulighet for gjensidig forståelse, for å støtte, for å gi hverandre ro, rom for alenetid, hvile og ta bedre hensyn til hverandre.

«Par-behandling» foregår som alle andre behandlinger, alene med terapeuten og taushetsplikten gjelder selvsagt like mye som ellers.

Om dere begge tror at rosenmetoden kan bidra til en bedre hverdag, er dere varmt velkommen, slik dere er, hvor dere er i deres liv.

zdrosentouch.com

Den gamle greske filosofen Epikur definerte lykke som fravær av uro i sjelen og fravær av smerte i kroppen.
Med den definisjonen blir lykken muligens ganske kortvarig for mange av oss.

Glede derimot, griper dypere og legger seg i oss som en grunntone.

Det er mulig å bevare gleden, selv når det vonde kan bli så vondt at gleden blir veldig svak og nesten umerkelig.

Glede er ikke fravær av lidelse, men en kraft som gjør oss i stand til å tåle, håpe, tro og ville.

Fravær av glede gir ofte en følelse av tomhet og det kan være vanskelig å se fremover. Langvarig fravær kan føre til dyp tristhet og depresjon.
I behandling kommer vi gjerne i kontakt med de hendelsene som har hindret gleden i å flyte fritt, noe som kan åpne for at gleden og kraften kommer tydeligere frem.

Det blir stadig viktigere for meg å fokusere på gleden, stoppe opp og finne små øyeblikk av glede i en til tider krevende hverdag, lete etter gledens grunntone i sorg, frykt og lidelse og kjenne på den gode kraften glede gir.

Kjenner du gleden og hva gjør deg glad?

Gledelig helg til deg!

Å se på bilder fra gode øyeblikk kan lokke frem gleden:)