Kategori: Når kroppen husker

En historie av Carl Jung.

Det var en gang en mann som hadde fire sønner som han ville lære å ikke dømme så fort.

Dermed sendte han hver av sønnene, langt bort for å se på et pæretre.

Den første sønnen reiste om vinteren, den andre om våren, den tredje om sommeren og den yngste reiste om høsten.

Når alle fire sønnene hadde reist for å se på treet og kommet tilbake igjen, samlet faren dem og ba om at de skulle beskrive det de hadde sett.

Den første sønnen nevnte at pæretreet var grusomt, bøyd og vridd.

Den andre mente at nei, treet var fullt av grønne skudd og løfter for fremtiden.

Tredje sønnen var ikke enig, han sa at det sto i full blomstring, var utrolig vakkert med en søt duft og at treet var det det mest håpefulle han noen gang hadde sett.

Den yngste og siste av sønnene var uenig med brødrene sine, han mente at treet var tungt av moden frukt, fullt av liv og tilfredsstillelse.

Da forklarer faren at alle fire har rett, fordi hver av dem kun har sett treet på en årstid av treets fire sykluser. Derfor burde de ikke dømme et tre eller en person utfra kun en periode i livet fordi essensen i tilfredshet, glede og kjærlighet som kommer med livet kun kan bedømmes til slutt, når alle årstider har passert.

Om du dømmer kun etter vinter, har du mistet vårens løfter, sommerens skjønnhet og høstens tilfredshet.

…
MORAL: Ikke tillat at smerten fra en årstid forhindrer skjønnheten fra de andre årstider.

Ikke døm livet kun etter en vanskelig årstid, men hold deg rolig og avventende gjennom utfordringer og vanskelige tider….

Bedre tider kommer nok i fremtiden…..

Senere forskning innen dermatologi viser at huden har et eget minne som husker hver eneste berøring allerede fra fosterstadiet. Det er oppdaget at sanseceller i huden kun reagerer på berøring og at denne reaksjonen kan måles i hjerneaktivitet.

Forskerne undrer seg over stadig nye oppdagelser, slik som at pasienter med hudkreft, som har vært innlagt på sykehus i flere uker, uten å være eksponert for sol, plutselig kan være solbrente og ha tydelig skille etter badetøy! (rapport fra forskningssenter på hudkreft i Madrid)

Under behandling og berøring med Rosenmetoden kan det oppstå plutselige og midlertidige merker i eller endringer på huden. Disse kan minne oss på og lede oss tilbake til en hendelse som har satt seg i kroppen, som spenning eller traume.
Det er ofte hendelser vi har glemt og som ligger lagret i underbevisstheten.
Denne hendelsen kan så gjenoppleves på en ny måte og frigjøres slik at kroppen kan gi slipp, pusten blir friere og vi opplever større ro og får mer energi.

Rosenmetoden er en forholdsvis ukjent behandlingsform for mange og blir ofte knyttet til de mest kjente navnene, Marianne Behn og Marta Louis, begge fantastiske Rosenterapeuter, i tillegg til alt det andre de også er, rommer og formidler.

Flere Rosenterapeuter utøver i tillegg til Rosenmetoden andre metoder, fremmer sine livssyn og sitt virke, som ikke er knyttet til rosenmetoden.
Muligens dette er grunnlaget for en del misoppfatninger rundt selve Rosenmetoden, derfor ønsker jeg her å komme med en liten oppklaring.

I ROSENMETODEN BENYTTER VI IKKE
krystaller, tarotkort, englekort, krystallkule, trommer, musikk, røkelse, aromatiske oljer eller andre remedier. Vi utfører ikke healing eller reiki, det er ikke en spirituell eller religiøs handling og vi leser ikke aura eller energier.

En Rosenbehandling foregår på benk, i et stille rom og består av respektfull berøring.

Rosenterapeuter kommer fra ulike bakgrunner, med ulike interesser, trosretninger, evner og livserfaringer.
De som studerer metoden i Sarajevo er i stor grad psykologer, psykiatere, fysioterapeuter og andre helsearbeidere, som har funnet ut at metoden er et unikt supplement og hjelper til bedre resultater innen deres fagfelt.
Dette er en spennende utvikling for metoden som vi som utøvere ønsker å integrere metoden mer i eksiterende offentlig helsearbeid.
Metoden benyttes i dag blant annet innen geriatri og lindring og resultater viser til økt avspenning og velvære hos pasientene.
Det er også blitt meg fortalt at metoden benyttes på kristne Retreat senter med usedvanlig gode resultater.

METODENS UTVIKLING

Marion Rosen var fysioterapeut som i samarbeid med en gruppe psykoterapeuter ønsket å utvikle en metode som kunne løsne emosjonelle spenninger som hadde satt seg i kroppen, som ikke slapp så lett under fysikalsk behandling eller psykoterapi.
Hun dedikerte livet sitt til metoden og oppdaget stadig nye innsikter i menneskets helhetlige samspill, kropp og følelser, bevisst og underbevisst.

For mer info om metoden: www.rosenmetoden.no

Rosenmetoden er en avspenningsmetode som består av respektfull berøring.
Vi møter muskelspenninger og kroppens ubalanse for å minne kroppen på at her finnes det muligheter for å slippe spenninger, la «sovende» muskler våkne til liv, gi rom for at blodårer og nervetråder ikke ligger i klem slik at blodgjennomstrømning flyter slik den skal, nevrologiske signaler når sine målorganer, den store pustemuskelen, diafragma, slapper av slik at indre organer får rom til bevegelse og pusten bli friere.
I denne prosessen kommer det ofte opp gamle hendelser som kroppen har reagert på slik at det har oppstått muskelspenninger eller avstand til egen kropp.
Gjennom berøring og bevisstgjøring kan gamle opplevelser, traumer og spenninger frigjøres.

Dette er Rosenmetoden!

KROPPENS FORSVAR PÅ TRUSSEL, FARE, SORG, UNDERTRYKTE FØLELSER OG BEHOV.

Mennesket er sammensatt og samspillet mellom kropp og følelser er en fantastisk mekanisme som beskytter og redder oss i utsatte situasjoner. Uten sansene og forsvarssystemet vårt ville vi nok ikke overlevd.
Når kroppen automatisk beskytter seg for fysisk eller emosjonell skade, strammer vi musklene. Dette kan gjerne være dyp muskulatur som ikke kjennes så godt i det «ytre skall» og ofte forblir spenningene i kroppen lenge etter at faren er over.
Noen opplevelser er så sterke at vi mentalt flykter og distanserer oss til kroppen. Da mister vi kontakt med og ignorer kroppens signaler slik at kroppen kjennes følelsesløs og nummen.

Jeg undrer meg over at vi er så flinke til å beskytte oss men har så vanskelig for å oppheve denne beskyttelsen når faren er over.

Når vi møter kroppen med Rosenberøring ønsker vi å møte hele mennesket med alle følelser og behov, den underbevisste og bevisste delen av oss med aksept for det som en gang var og at ting derfor er blitt som de er i dag og vise vei til åpning og frigjøring.

UNDERBEVISSTHETEN

Vanskelige opplevelser blir ofte lagret i underbevisstheten. Dette er nok en av kroppens mange overlevelsesmekanismer, men det betyr ikke at hendelsene forsvinner fra kroppen, kun fra vårt bevisste minne.
Kroppen husker det vi gjerne vil glemme og dette skaper mange forskjellige ubalanser som kan føre til sykdom, kroniske tilstander, søvnløshet, mangel på energi etc.
Mange tilstander som ikke gir patologiske funn, såkalte psykosomatiske tilstander, kan skyldes ubalanser mellom kropp og følelser, basert på ubearbeidede minner i underbevisstheten.
Noen går så langt at de hevder mesteparten av sykdommer er psykosomatiske…

Jeg har tidligere skrevet et innlegg basert på en artikkel fra den norske legeforening, om skammens mange ansikt.
Artikkelen tar utgangspunkt i barnet naturlige instinkt om å bli elsket, møtt og akseptert.
Jeg kommer stadig tilbake til denne artikkelen fordi jeg ser den som en rød tråd i praksis.
Barndomshendelser, som ikke er åpenbare overgrep eller omsorgssvikt blir ofte bagatellisert og feid bort som ubetydelige.

Dette gjør noe med oss!

AKSEPT

Min opplevelse av Rosenmetoden er at svarene vi trenger ligger i oss selv og at veien inn dit er aksept av det som var og som som er blitt slik det er i dag, uten bagatellisering eller bortforklaringer, kun ærlig aksept.

Da blir ikke gamle hendelser noe vi må bruke krefter på å kjempe mot, undertrykke, holde på avstand eller glemme. I aksept ligger frigjøringen til bedre fysisk og mentalt velvære.
I aksept ligger mulighet for å være den vi egentlig er.

Med Rosenmetoden ønsker vi å møte å favne hele mennesket i ærlighet, medmenneskelig kjærlighet og aksept for alt som har vært, er og som kan bli.

Jeg visste ikke hvordan det føltes å bli elsket før jeg ble sytti år. Jeg visste med hodet at mange elsket meg, men jeg forstod det ikke før jeg åpnet opp følelsesmessig under en Rosenbehandling.

Fra da kunne jeg slippe kjærligheten inn og virkelig føle meg elsket.

Det var et nytt liv for meg!

Omstendighetene hadde ikke endret seg, men min evne til å motta kjærlighet hadde endret seg og det gjorde livet veldig annerledes.

Vi unngår å vise oss selv ved å bruke muskulaturen til å bygge beskyttende barrierer rundt vår sårbarhet.

Vi er redd for at omgivelsene skal skade vårt sanne jeg, så vi lever ofte uten å inkludere denne mest sårbare delen av oss selv.
Allikevel leter vi etter denne skjulte «juvelen» som er inni oss, men følelser som sårhet, sinne og tristhet står ofte i veien for å finne den plassen i oss selv.

Når vi finner denne plassen i oss selv, bak beskyttelsen vår, kan den ekte «jeg» komme frem igjen og vi vil forstå at vi tidligere ikke forsto at vi kunne elske eller bli elsket.

Marion Rosen

Etter at Marion i 70 årene kunne gi slipp på sin beskyttelse og slippe til kjærlighet, opplevde hun sin store kjærlighetshistorie.

Det er aldri for sent… 💚

Marion Rosen